Spørsmål og svar: Graviditet og fødsel

Hvordan var det å gå gravid?

Det var skikkelig fint, jeg elsket det.

Hadde du mange plager under graviditeten / hvilke plager fikk du?

Jeg var egentlig ganske rask og fin helt frem til..ganske nær fødselen når jeg tenker meg om. Begynte å få skikkelig vonde kynnere mot slutten husker jeg. Det var typ så vondt, at jeg måtte sette meg ned til tider. Husker også at legg krampene kom oftere om nettene, helt jævlig! Haha. Ler av det nå, men det var faen ikke morsomt da man satt i det. Gud så vondt..

I hvilken uke fødte du?

Uke 36. <3

Beste/verste med å gå gravid?

Beste var helt klart å kjenne liv, verste var frykten for å miste.

Hvordan var det på ultralyd kontrollene?

Jeg har så mange delte meninger og følelser rundt ultralyd kontrollene. Jeg var alltid nervøs før vi gikk inn døren, redd for babyen så klart. Var alt som det skulle? vokste hun fint? Var hun frisk? Men i det vi fikk høre at hun var frisk og fin, så var det selvfølgelig helt fantastisk å sitte å se på skjermen. Kunne sett på timesvis.

Hvordan opplevde du fødselen?

Opplevde fødselen som veldig fin.

Syns du det var uutholdelige smerter?

Absolutt ikke! Det var vondt, men jeg syns mageoperasjonen jeg hadde var mye verre.

Hva var verst under fødselen?

Riene, helt klart.

Fikk du smertestillende eller fødte du uten noen ting?

Jeg fikk først lystgass, deretter epidural.

Kommer du til å grue deg til en eventuell neste fødsel?

Nei, jeg gleder meg!

Dine beste tips til en fin fødselsopplevelse?

Det har jeg skrevet et innlegg om, HER. <3

Trente du mye mens du gikk gravid?

Jeg trente av og til. Var litt bekymret for å trene for hardt, når gikk grensa liksom? Men jeg var ofte på spaser turer, og småe toppturer! Tok lett jogg 1 gang i uken eller noe. Husker babyen pleide å bli så rolig av det, så jeg innbilte meg at hun likte det. Haha! Det gjorde hun helt sikkert også, for nå, den dag i dag – elsker hun å bli med på joggeturer.

Hvordan er kostholdet ditt nå, mens du ammer? syns du det er vanskelig mtp hva barnet tåler og ikke?

I starten var det helt krise!! Første måneden var skikkelig vond, hun gråt over alt. Ble så desperat av å finne ut hva hun ikke tålte, så jeg levde på knekkebrød og leverpostei i flere uker, i tillegg til at jeg kuttet ut melk i en lang periode. Selv da, gråt hun. Måtte bare innse at det var umodne tarmer til slutt.

Har ammingen gått bra?

Jeg slet litt i starten, måtte alltid vekke henne under ammingen. I tillegg til det, ble niplene skikkelig såre, så det gjorde fryktelig vondt. Men til dere som er der nå: det går over.

Hva fryktet du mest under graviditeten og fødselen?

At jeg skulle miste henne.

Mine beste tips: fødsel

MINE TIPS TIL EN GOD FØDSELSOPPLEVELSE


Fødsel er noe som skremmer mange, og jeg kan forstå hvorfor. Det er jo smertefullt, samtidig som det er verdens fineste øyeblikk. En ting jeg vil påminne dere på, dere førstegangsfødene; husk at dere som regel vil lese om de det gikk galt med, det er som regel de som har behov for å skrike høyest. Så vær litt obs på det bare, de fleste fødsler går som regel fint. Nå vet jeg selv hvor irriterende det er med mødre som alltid skal komme med tips, og fortelle deg rett og galt. Haha, og det er absolutt ikke meningen med dette innlegget. Men om du er interessert av å høre mine tips, og hva jeg opplevde som hjalp veldig mye på, så må du gjerne fortsette å lese.

TIPS OG ERFARINGER RUNDT VAGINAL FØDSEL

1. Vi starter med det aller viktigste, pust deg gjennom smertene. Det er så viktig! Jeg er så glad for at noen fortalte meg hvor viktig det er, og hvor vondt verre det blir dersom du hyler og hyperventilerer for hver rie. Jo mer du spenner deg, jo dårligere utbytte får du. Det vil med andre ord bare gi deg en mye lenger fødsel. Bruk riene godt, og pust deg godt gjennom dem.

2. Det nest viktigste, lytt til jordmor. Dere aner ikke hvor mange måneder jeg har sotte med meg selv og sagt til meg selv; “uansett hvor vondt, lytt til jordmor og gjør som hun sier”. Det er lettere sagt enn gjort, men bestem deg for det. Gå virkelig inn i deg selv, og lov deg det. Om du klarer å følge rådene hennes, så vil du mest sannsynligvis slippe de verste revningene.

3. Det er greit å være klar på et par ting når det kommer til syingen. Jeg fikk beskjed av jordmor at bedøvelsen ofte er vondere enn å sy i seg selv. Og jeg takker fremdeles for den varme anbefalingen! Jeg kjente knapt til at hun sydde, selv uten bedøvelse. Selvfølgelig svei det litt, men når man akkurat har født et barn så kan ikke smertene sammenliknes. En annen ting, jeg ble overrasket over hvor lang tid det tok. Men her vet jeg at mange mener ulikt, nå forteller jeg som sagt kun mine erfaringer og hvordan jeg opplevde ting.

4. Ikke planlegg hvordan du ønsker at ting skal være/bli. Det er dessverre ingen andre enn baby som styrer det!

5. Det verste med hele fødselen er riene, så vær forberedt på at det både kan ta lang og kort tid. Husker jeg nesten fikk lyst å gråte når jeg stod med rier på sykehuset, stod der å tenkte med meg selv “hvis jeg syns dette er så smertefullt, hvordan skal jeg da klare å presse ut en hel baby?”.. jeg så for meg at smertene skulle bli tusen ganger verre i det pressingen startet, men heldigvis ikke! Følte derimot at smertene ble mindre vonde i det jeg presset.

6. Vil påstå det har hjulpet meg mye å lese om fødsler. Jeg har lest de verste skrekk historiene, samtidig de mest fantastiske. Tror det har sine fordeler, selv om det kanskje kan virke skremmende. For min del hjelper det alltid å ha litt kunnskaper om ting. Jeg blir med en gang litt tryggere dersom jeg vet hva som kan skje, hva man bør gjøre dersom det skjer, hva man ikke skal gjøre..dere skjønner. Man blir i hvert fall forberedt på det meste.

7. Når de satt inn epiduralen forsvant smertene på sekundet. Og nei, jeg syns ikke det gjorde vondt å få ut morkaken. Men igjen, det er selvfølgelig veldig delte meninger om.

..Hva er ditt beste tips? 👇 

 

Kroppen etter fødsel

Bildet er tatt 2 uker etter fødsel (sry for det slitne ansiktet, haha)

Jeg elsket å gå gravid, og syns gravid mage er noe av det fineste som finnes. Jeg ønsket å vise frem magen min så mye som mulig! Syns det er trist å se hvor mange som er missfornøyde med kroppen sin, både som gravid og etter graviditeten. Strekkmerker, cellulitter, overflødig hud, hva så? La det være en påminnelse på den fantastiske gaven du har fått. Jeg mener, du har tross alt født en baby.

Jeg har drøyd dette innlegget i 2 måneder nå, rett og slett fordi jeg har vært usikker på om dette er et innlegg jeg kanskje bør holde meg unna. Holde meg unna fordi jeg er en av de som ikke har fått noe forandringer overhodet. Men hvorfor skal jeg holde meg unna av den grunn? Er det galt å vise frem denne siden?

Jeg vet hvor heldig jeg er. 

Samtidig syns jeg man skal få lov å være stolt. Jeg gikk i 36 uker og forberedte meg på strekkmerkene som ville komme på mage, rumpe og lår. Overflødig hud. Dere vet, alt det normale som kommer med etter en fødsel. Fremdeles går jeg å forbereder meg på puppene som kanskje vil henge, når jeg er ferdig med ammingen. Men vet dere, det har aldri skremt meg. Uansett hvordan kroppen min ville se ut, var jeg fast bestemt på en ting. Mitt største ønske er å få barn, da kan faktisk kroppen bli sånn som den blir. Det betyr ingenting lenger..

 

Pregnancy belly

MY PREGNANT BELLY WEEK BY WEEK

20 – 31

Kvinnekroppen er så fantastisk, det er helt utrolig hvor mye respekt jeg har fått for kroppen min! Det er så uvirkelig og rart at hun har logget der inne, samtidig ikke. For jeg kjenner igjen sparkene, og måten hun alltid holdt hendene sine på ultralyd bildene.. Haha, det er så søtt! Hun fikk faktisk samme “døgnrytme” som hun hadde inni magen også. Veldig våken på nettene, og mer rolig på dagene. Husker jeg ofte kjente spark sent på ettermiddagstid, og det er liksom hennes periode hvor hun er mest og lengst våken nå. Sykt, eller hva?! Jeg håper av hele mitt hjertet at jeg har mulighet for å bli gravid en gang til, for det er noe av det kuleste jeg har opplevd. Jeg har så lyst på enda en til ♥

Det tok lang tid før jeg begynte å få en synlig mage, selvom det ikke ser slik ut på bildene. Men jeg fikk faktisk igjen buksesmekken i uke 26..husker venninner begynte å påpeke lille kule magen jeg endelig hadde fått, når jeg var i uke 27-28. Gøy! Og nei, jeg bryr meg ikke om folk påpeker hvor “liten” eller “stor” mage jeg hadde, syns bare det er morsomt. Skjønner ikke hvorfor så mange tar seg nær av det. Har det noe å si om hvor liten/stor mage man har? Det er jo tross alt en baby inni der, selvfølgelig skal man merke forandringer. De fleste sier det jo også bare for å være hyggelig, tror ingen mener noe vondt. Jeg elsket å gå gravid, og jeg elsket kroppen min som gravid!! Ingenting er finere enn en gravid mage.

 

Min første morsdag🤍

..HAPPY MOTHER’S DAY 🤍

Gratulerer med morsdagen, til alle dere fine mødre der ute! Og gratulerer så masse med morsdagen til min mest fantastiske, gode og fine mamma. Jeg elsker deg!

..Å få være mamma er verdens fineste gave, jeg er så ekstremt takknemlig. Tenk, dette er min første morsdag! I dag har både T og M styrt her hjemmet – de har disket opp bløtkake, fikset gaver (gaaalskap å kjøpe så mye) og en dose med ekstra kjærlighet. Jeg har kost meg masse!

DETTE FIKK JEG I MORSDAGSGAVE

Kake, et gull smykke, krus og en liten skatt fra Gucci..

I skrivende øyeblikk sitter jeg å ammer, haha! Prøver mitt beste på å balansere blogg og mamma livet, det har vært en liten utfordring som dere sikkert skjønner. Men jeg prøver virkelig, og jeg gleder meg til jeg blir mer rutinert. Det er så sykt mye jeg ønsker å dele med dere! Det er lov å komme med ønske innlegg også, om det er noe spesielt dere er nyskjerrig på! Vi har forresten gått til innkjøp av tidenes drømme sofa!! Herregud, jeg er i ekstase.. Dere aner ikke hvor sykt lenge jeg har siklet på den. Gjett hvem som skal tilbringe resten av kvelden her? Vi!

Denne søndagen har vært magisk!

 

Gravid uke 27

GRAVID UKE 27

26 uker + 6 dager
2 Trimester
Termin: februar

Graviditetssymptomer: Jeg sliter fremdeles med det samme som sist! I tillegg har jeg fått økt svangerskaps kløe på magen! Takker gud for at jeg ikke har fått halsbrann og sure oppstøt. Det var faktisk noe jeg slet litt med før jeg ble gravid, så jeg hadde litt noia for å bli plaget med det under graviditeten også!

Pluss: Teeeenk!!! Snart i tredje og siste trimesteret, herreguuuud. Jeg har lenge kjent spark, og liv i magen generelt. Men aldri så godt som nå!!😍😍

Minus: På grunn av så høy vitaminmangel, så har jeg den siste tiden vært ganske utslitt og utbrent. Det har vært tøft, i tillegg har jeg hatt andre bekymringer som jeg ikke ønsker å gå ut med her. Det har vært 2 heftige uker, men ser ut til at det begynner å komme seg litt nå.

Babyens utvikling: Nå er baby på størrelse som et blomkålhode, og veier omkring 1 – 1,3 kg.

Kropp og forandringer: Jeg føler meg tung, spesielt om morgenen.

Innkjøp: Nå har vi endelig klart å bestemme oss for de mest nødvendige innkjøpene, men vi avventer litt med å bestille! Foreløpig har jeg kun kjøpt inn 1 sett med ullklær, og en søt body. 🙂

Ukens must have: Masse puter i sengen, jeg klarer ikke sove ordentlig uten. Trenger noen bak ryggen, og noen til å ha mellom lårene. Stakkars kjæresten, tro om han syns det er trangt å sove med meg.. lillesøster sa i hvert fall at jeg brukte over halve sengen da vi sov sammen. Hun var nesten irritert når vi våknet! Hahah!

 

Anbefaling på barnevogn? Hjelp!

Tiden er inne for å se på baby utstyr, i hvert fall begynne å tenke på hva man skal kjøpe inn. Om vi ikke kjøper noe denne måneden, eller neste, så har vi i hvert fall en plan. Siden dette er helt nytt for meg, så trenger jeg virkelig all hjelp. Føler det er et evig prosjekt, alt har jo fordeler og ulemper..

Er det en ting jeg aldri blir klok på, så er det barnevogner. Jeg trenger en vogn som er lett å bære, da vi har et par trapper å komme oss gjennom. Et stort pluss om den er egnet både for å trille turer, og ha med seg når man skal på en liten shoppings runde i byen. Er det litt for mye å be om kanskje? Og hvordan er barnevogner på vinterføre egentlig? Bor i Finnmark, så man må åpenbart kunne trille på sne.

Til dere som har gått gjennom dette før, hva anbefaler dere?

Hvordan jeg fant ut at jeg er gravid

Det tok meg nøyaktig 7 uker før jeg skjønte at det var noe på gang. I alle mine år har jeg gått på p-piller, det er den type prevansjon jeg har brukt siden jeg var 16 år. Det har aldri slått meg en tanke om å bytte til p-plaster, spiral..uansett hva. Men så dro jeg til legen, og fikk vite at jeg bør bytte p-piller, fordi jeg gikk på verstingene når det kom til økt sjanse for blodpropp. I tillegg til at jeg hadde ganske høyt blodtrykk da de sjekket. Så her startet det!

Jeg stoppet på p-pillene, og hadde ingen planer om å begynne på de igjen. Hvorfor? fordi jeg ikke følte meg komfortabel med å proppe kroppen full, av disse pillene hver eneste kveld lenger. Men størst av alt, fordi det ikke gjorde noe dersom jeg skulle bli gravid. Og gravid ble jeg, overraskende raskt. Jeg trodde det tok sin tid før kroppen bare klarte avvende seg p-pillene, men der tok jeg feil.

Og her gjorde det også vanskelig å avgjøre; er jeg blitt gravid, eller er mensen forsinket siden jeg nylig har stoppet på p-piller? Jeg viste jo på forhånd at det kunne ta opp til 1 år før mensen ville bli ordentlig regelmessig, og at den kunne komme og gå litt..men nå hadde menstruasjonen min vært ganske regelmessig de første 2 månedene etter å ha stoppet på p-pillene. Så kanskje jeg slapp veldig billig unna, og at kroppen stabiliserte seg raskt for min del? Det gjorde den, og det kan også ha bidratt med hvor fort det gikk.

Først og fremst ble mensen utelukket, det var jo det som åpnet tankene mine på å kjøpe en graviditetstest. Men jeg avventet litt, i tilfellet. Etter 2 uker, ble magen oppblåst. Ikke bare i et par dager, men i uker. Så da skjønte jeg det veldig raskt! Heftet ikke før jeg stod med en test i hånda som viste 3+ ♥ Et av de lykkeligste øyeblikkene i livet så langt.

Klarer ikke vente med å møte lillingen! ♥

 

Gravid – uke 24

GRAVID UKE 24

24 uker + 6 dager
2 Trimester
Termin: februar

Graviditetssymptomer: Jeg har begynt å få leggkramper, det gjør så vondt! Herregud for en skrekkelig smerte, haha! Sier jeg som skal føde. Ellers har jeg fått en helt ekstremt kløe på føttene. Trodde man pleide å klø på magen, hoftene og områder som strekker seg mye, eller tar jeg feil?

Pluss: Jeg har ofte kontroller, og er innom sykehuset typ 1-2 ganger i måneden. I tillegg til en god oppfølgning av jordmor og lege her hjemme! Det føles godt og betryggende.

Minus: Jeg har den siste tiden vært litt bekymret. Vet ikke helt hva for, men vi alle som går gravide har vell en eller annen tanke som skremmer oss litt. Men det har absolutt ikke vært en “plage”, jeg klarer å legge det bak meg. Føler det er så utrolig viktig å kunne nyte en så fin tid som dette.

Babyens utvikling: Lille gull er allerede blitt rundt 30cm langt, og veier så mye som 700-800gram. Dette er kun ca. målinger fra appen som jeg har lastet ned. Men det er sykt hvor fort tiden går nå, jeg holder ikke med. Kan også bekrefte at man kjenner babyen presse veeeldig på blæren.

Kropp og forandringer: Ingen strekkmerker enda, til de av dere som har spurt. Den største forandringen hittil er magen, helt klart. Merker at jeg våkner om nettene hver gang jeg skal snu meg, så da lurer jeg egentlig på hvordan tiden mot slutten vil bli. Tenker det blir mye ubehagelige stillinger, og veldig lite søvn! Haha, jeg gleder meg..

Ukens cravings: Jeg har ikke hatt en eneste cravings under hele svangerskapet. Melkehjerter og cola har jeg alltid elsket, så det er jo ikke nytt for noen. Men jeg har fått avsmak på masse, som blant annet kylling! Så for min del er det mer ting jeg har fått avsmak på, enn cravings. Husker tidlig i graviditeten, så taklet jeg ikke fastfood eller brus. Jeg klarte ikke tanken på det!

Gravid: fra uke 4-14

Uke 4

HERREGUD, testen er positiv!! Jeg ringte fastlegen min ganske så raskt etterpå, og fikk time. Takk gud, for denne frøkna var ganske stresset og fra seg. Jeg viste ikke hvem jeg skulle kontakte og hva jeg skulle gjøre. Tusen spørsmål og tanker på en og samme tid. Jeg kom meg til legen, og fikk videre veiledning derifra. Jeg hadde faktisk verdens beste fastlege, helt sjukt trist at han har sluttet.. veldig tøft for meg, midt under dette å måtte bytte lege. Men men! Jeg har ikke hatt noen graviditetssymptomer så langt, og det burde nytes så lenge som mulig!

Uke 5

Jeg har bestemt meg for å reise hjem, 5 timers kjøretur for å fortelle mamma og lillesøster. Det er selvfølgelig veldig tidlig i et svangerskap og skulle dele en slik nyhet, men vi har et veldig nært forhold. Jeg ønsker å ha de med meg gjennom hele reisen, om det blir på godt eller vondt. Husker symptomene startet svakt allerede i denne uken! Magen var oppblåst, og ble små kvalm av ingenting. Middagslukt var den verste, stakkars kjæresten som måtte lage middag for to i nesten 12 uker alene.. haha! Ellers kjente jeg at jobbdagene begynte å bli tunge, jeg var helt utmattet etter en 8 timers arbeidsdag. Husker tankene om hvordan ting ville bli fremover slo meg hardt. Viste ikke helt hva jeg kunne forvente meg og hvordan kroppen vil reagere på alt fremover. Gru gledet meg veldig!

Uke 6

Okei, jeg har fått pustet ut og endelig ringt legen igjen. Kjenner jeg trenger en ordentlig bekreftelse på hva som nylig har skjedd, er det virkelig sant? Det rare denne uken, var at alle symptomene plutselig hadde forsvunnet. Kjente for første gang, frykten på en missed abortion. Jeg gjorde det verste noen sinne, søkte på google! Søkte opp hvorfor symptomene bare forsvant ut av det blå, for på dette tidspunktet, hadde jeg ingen å spørre. For det var jo ingen som viste at jeg var gravid.. Heldigvis har jeg en flott lege, som tok meg umiddelbart inn på undersøkelse. I denne uken fikk jeg min første ultralyd også. Det var for tidlig å si noe om hvor vidt det lille frøet var friskt, men vi kunne se et lite blinkende hjertet på skjermen. Lettelse!! Og ja, jeg fikk beskjed om at istedenfor å bekymre meg for symptomene, burde jeg heller sette pris på de gode dagene.

Uke 7 

Shit, nå får man virkelig kjenne på det å være gravid. Jeg lå strakt ut på sofaen dag inn og dag ut. Jeg var så kvalm! Det verste jeg vet er å spy, livredd for det. Enn så lenge holder jeg smilet oppe. Ingen oppkast! Hele denne uken, og frem til uke 12 var ganske tøffe. Men det er absolutt ikke noe å klage på, jeg vil nesten putte meg inn som en av de “heldige”.. Så til tross for at jeg lå strakt ut og sov dagene vekk, så smilte jeg stort for at jeg var i såppas god form, om man skal sammenlikne med mange andre.

Uke 12

3 måneder allerede..tiden flyr! Først nå har kvalmen begynt å gi seg. Nå føles jeg i hvert fall levende, helt fra uke 7, og frem til uke 12, har jeg ikke gjort annet enn å være dårlig. Jeg dro faktisk hjem til mamma i et par uker! Godt å komme hjem å tenke på andre ting, der har vi jo hund i tillegg. Det fikk meg i hvert fall på helt andre tanker <3 Det har ikke blitt mye trening, eller mye venninne tid de seneste ukene – og det beklager jeg så mye for! Bestevenninnen min som spurte om jeg ville være med ut å drinke, andre bestien min som lurte på om jeg ville bli med å jogge, og tredje bestien som skulle ha bursdagsfest å jeg dro hjem dødstidlig..her er forklaringen!

Uke 13

Kvalmen har sin plass fremdeles, langt i fra like ille som det den har vært. Nå er det mer at den kommer hvis jeg blir stresset, eller hvis det blir veldig varmt i rommet jeg er på. Jeg blir svimmel av ingenting, og ryggen har begynt å verke. Men det er absolutt ikke noe jeg griner over, jeg har egentlig sett den komme. Så jeg er klar! Bring it ooon!! 

Uke 14

I dag var jeg og mamma på ultralyd sammen. Jeg ønsker dessverre ikke gå så veldig mye inn på det, men jeg vil få en tettere oppfølgning enn vanlig. Det føles trygt at de følger meg nøye opp og passer på at alt går som normalt. Det var uansett veldig koselig å ha mamma med, skikkelig betryggende. Vi fikk se lille baby sprelle rundt (skikkelig aktiv), hjertet mitt smelter. Det er så uvirkelig og rart. Man tørr liksom ikke glede seg helt enda, men man gjør jo det, innerst inne. Jeg tror det er viktig at man er klar over det som kan skje, men samtidig skal man ikke bare gå å bekymre seg..