Hvordan var det å gå gravid?
Det var skikkelig fint, jeg elsket det.
Hadde du mange plager under graviditeten / hvilke plager fikk du?
Jeg var egentlig ganske rask og fin helt frem til..ganske nær fødselen når jeg tenker meg om. Begynte å få skikkelig vonde kynnere mot slutten husker jeg. Det var typ så vondt, at jeg måtte sette meg ned til tider. Husker også at legg krampene kom oftere om nettene, helt jævlig! Haha. Ler av det nå, men det var faen ikke morsomt da man satt i det. Gud så vondt..
I hvilken uke fødte du?
Uke 36. <3
Beste/verste med å gå gravid?
Beste var helt klart å kjenne liv, verste var frykten for å miste.
Hvordan var det på ultralyd kontrollene?
Jeg har så mange delte meninger og følelser rundt ultralyd kontrollene. Jeg var alltid nervøs før vi gikk inn døren, redd for babyen så klart. Var alt som det skulle? vokste hun fint? Var hun frisk? Men i det vi fikk høre at hun var frisk og fin, så var det selvfølgelig helt fantastisk å sitte å se på skjermen. Kunne sett på timesvis.
Hvordan opplevde du fødselen?
Opplevde fødselen som veldig fin.
Syns du det var uutholdelige smerter?
Absolutt ikke! Det var vondt, men jeg syns mageoperasjonen jeg hadde var mye verre.
Hva var verst under fødselen?
Riene, helt klart.
Fikk du smertestillende eller fødte du uten noen ting?
Jeg fikk først lystgass, deretter epidural.
Kommer du til å grue deg til en eventuell neste fødsel?
Nei, jeg gleder meg!
Dine beste tips til en fin fødselsopplevelse?
Det har jeg skrevet et innlegg om, HER. <3
Trente du mye mens du gikk gravid?
Jeg trente av og til. Var litt bekymret for å trene for hardt, når gikk grensa liksom? Men jeg var ofte på spaser turer, og småe toppturer! Tok lett jogg 1 gang i uken eller noe. Husker babyen pleide å bli så rolig av det, så jeg innbilte meg at hun likte det. Haha! Det gjorde hun helt sikkert også, for nå, den dag i dag – elsker hun å bli med på joggeturer.
Hvordan er kostholdet ditt nå, mens du ammer? syns du det er vanskelig mtp hva barnet tåler og ikke?
I starten var det helt krise!! Første måneden var skikkelig vond, hun gråt over alt. Ble så desperat av å finne ut hva hun ikke tålte, så jeg levde på knekkebrød og leverpostei i flere uker, i tillegg til at jeg kuttet ut melk i en lang periode. Selv da, gråt hun. Måtte bare innse at det var umodne tarmer til slutt.
Har ammingen gått bra?
Jeg slet litt i starten, måtte alltid vekke henne under ammingen. I tillegg til det, ble niplene skikkelig såre, så det gjorde fryktelig vondt. Men til dere som er der nå: det går over.
Hva fryktet du mest under graviditeten og fødselen?
At jeg skulle miste henne.
