Kan dere tro at jeg gjorde det? Herregud, jeg klarer ikke! Det er så sinnsykt uvant..men jeg har seriøst (!!) sett meg drit lei på etterveksten jeg alltid fikk. Nå håper jeg av hele mitt hjerte at jeg klarer å slå meg til ro med brunt hår, og føle meg fin i det. Jeg, mamma og lillesøster satt i flere timer i går, diskuterte frem og tilbake om jeg skulle gjøre det eller ikke.
En ting om man bare skal stripe eller farge det, men om jeg angrer nå, så er jeg fucked. Håret mitt tåler ikke en ny runde med bleking, da er i så fall mitt neste innlegg: “håret knakk av, hjelp!!”. Mye mulig vi må farge over en ekstra omgang etterhvert, fargen pleier alltid gli litt ut etter et par hårvask. Men det sliter langt i fra like mye som blekingen. Heldigvis.
FØR – ETTER
Må bare si en ting, det er skikkelig koselig å se hvor mange som svarer på insta storyene mine for tiden (følg meg her). Det er vanvittig koselig å se så mange bry seg, og som ønsker å hjelpe! Ble overrasket over hvor mange som faktisk tipset om litt mørkere hår! For helt ærlig, jeg trodde alle kom til å si “behold det blondt”. Nei, jeg har uten tvil de flotteste leserne..tusen millioner takk for all hjelp. Dere er gull 🤩
– 1 eller 2 året på vgs. Flyttet hjemmefra da, og muligheten var der siden mamma ikke kunne “styre” eller “kontrollere” meg lenger. Var ganske fjortis fylla husker jeg, haha! Ble “full” av en rusbrus og “dritings” av en shot. Så sånn sett hadde heldigvis ikke mamma noe å bekymre seg for.. var verre med 2 og 3 året, for å si det mildt. 18 år, kunne endelig kjøpe seg alkohol selv.. dere vet. Da blir det gjerne andre saker.
Hvordan har du det egentlig?
– Jeg har det veldig fint, tusen takk som spør. Det har skjedd mye på kort tid: lappen, skole, graviditeten, bloggen som har fått fart i seg. Nei, jeg lever livet akkurat nå!
Føler du deg klar for å bli mamma?
– Tror aldri man vil føle seg klar for det, men jeg håper selvfølgelig at det endrer seg etterhvert med tiden. Det er ikke noe man kan øve seg på, eller forberede seg på, tror jeg. Men når det er sagt, lykken er evig stor og jeg gleder meg skikkelig masse.
Hvordan blir bloggen din fremover nå? Endre på hele innholdet å bli mamma-blogger, eller tenker du å fortsette som tidligere?
– Dette har jeg tenkt vanvittig mye på! Må prøve å finne en fin balanse i alt, men fremdeles være den dere alltid har fulgt med på. Jeg vil jo fremdeles ha mine meninger og tanker om ting, ha like mye interesse for sminke, klær, interiør..hele den pakka. Trening og kosthold også, selvfølgelig! Det vil rett og slett bare falle inn en ekstra kategori på bloggen, hvor jeg vil oppdatere dere på baby ting og litt snakk snakk rundt det. Dere må gjerne komme med kommentarer på hvordan dere også ønsker det.. så kan jeg prøve å få gjort det beste ut av det!
Bloggere du ikke leser på topplisten?
– Kan heller si det slik, det er kun en blogg på topplisten jeg leser jevnlig. Isabell Raad! Skulle gjerne nevnt en til, men hun har vært faen så dårlig på oppdateringer den siste tiden..så nei. Haha, hør på hun som ikke får oppdateringene hun ønsker. Helt jævlig å klikke seg inn på bloggere man egentlig liker, men hvor det aldri kommer innlegg. Klikker!!
Girl crush?
– Linn Ahlborg!!
Tjener du mye på bloggen for tiden?
– Det kommer helt an på hvor mye sponsorer jeg har, i tillegg til annonse linker (som jeg åpenbart suger på å bruke). Svaret blir vell nei, jeg tjener ikke så veldig mye.
Festet du mye før du ble gravid?
– Kommer helt an på hvem som ser på det. Var det noe spesielt som skjedde i helgene, så dro jeg selvfølgelig. Men det har aldri vært et must for meg, og jeg kan fint sitte hjemme og kose meg minst like mye! Men det er jo alltids gøy å dra ut med vennene sine en gang i blant.
Føler du forholdet deres har forandret seg nå som dere skal ha barn sammen?
– Nei, ikke noe særlig foreløpig. Men det er kanskje noe vi blir å merke til etterhvert! Enn så lenge føler jeg bare vi står enda sterkere sammen. Det er jo dette vi har sett frem til så lenge nå..♥
Hva syns du om det som blir skrevet om deg på Jodel?
– Helt ærlig, jeg har ikke Jodel, og kommer aldri til å laste det ned. Støtter ikke appen for fem flate øret! Nå vet jeg ikke hva som har blitt sagt, og om det i det hele tatt har blitt nevnt noe. Men jeg håper jo at dere som lesere, heller spør meg, eventuelt kontakter meg om det er noe dere lurer på. Jeg hater at folk bare antar ting, eller spekulerer i all slags mulig drit uten å forhøre seg først..
Har du slitt psysisk?
– Nei. Men jeg har hatt noen tøffe perioder i livet mitt, hvor jeg virkelig har kjempet og jobbet med meg selv for å ikke la ting ødelegge. Blant annet mistet jeg pappaen min i ung alder, og da krevde det veldig mye tid. Jeg har også opplevd å få panikk angst, etter hendelser som skjedde da jeg bodde i Kristiansand. Men det er ikke ting jeg har “slitt” med i over en lenger periode! Tror bare det var noe som kom med hendelsen, og som dro med engang jeg klarte å komme meg over det.
Kan du lage youtube video snart?
– Ja, skal som sagt prøve å få gjort det til helga!
Det tok meg nøyaktig 7 uker før jeg skjønte at det var noe på gang. I alle mine år har jeg gått på p-piller, det er den type prevansjon jeg har brukt siden jeg var 16 år. Det har aldri slått meg en tanke om å bytte til p-plaster, spiral..uansett hva. Men så dro jeg til legen, og fikk vite at jeg bør bytte p-piller, fordi jeg gikk på verstingene når det kom til økt sjanse for blodpropp. I tillegg til at jeg hadde ganske høyt blodtrykk da de sjekket. Så her startet det!
Jeg stoppet på p-pillene, og hadde ingen planer om å begynne på de igjen. Hvorfor? fordi jeg ikke følte meg komfortabel med å proppe kroppen full, av disse pillene hver eneste kveld lenger. Men størst av alt, fordi det ikke gjorde noe dersom jeg skulle bli gravid. Og gravid ble jeg, overraskende raskt. Jeg trodde det tok sin tid før kroppen bare klarte avvende seg p-pillene, men der tok jeg feil.
Og her gjorde det også vanskelig å avgjøre; er jeg blitt gravid, eller er mensen forsinket siden jeg nylig har stoppet på p-piller? Jeg viste jo på forhånd at det kunne ta opp til 1 år før mensen ville bli ordentlig regelmessig, og at den kunne komme og gå litt..men nå hadde menstruasjonen min vært ganske regelmessig de første 2 månedene etter å ha stoppet på p-pillene. Så kanskje jeg slapp veldig billig unna, og at kroppen stabiliserte seg raskt for min del? Det gjorde den, og det kan også ha bidratt med hvor fort det gikk.
Først og fremst ble mensen utelukket, det var jo det som åpnet tankene mine på å kjøpe en graviditetstest. Men jeg avventet litt, i tilfellet. Etter 2 uker, ble magen oppblåst. Ikke bare i et par dager, men i uker. Så da skjønte jeg det veldig raskt! Heftet ikke før jeg stod med en test i hånda som viste 3+ ♥ Et av de lykkeligste øyeblikkene i livet så langt.
– Det er en ting som begynner å stresse meg litt, og det er nettopp dette med baby ting. Hvilken barnevogn skal jeg kjøpe? Det er noe jeg ikke blir klok på. Jeg trenger en som er lett å bære, hjulene bør kunne svinges i alle retninger uansett hvordan jeg dreier vognen, og en vogn som egner seg både til å gå turer ute og i byen (da trenger jeg altså en vogn som fungerer optimalt på snø). Hjelp!! Ber jeg om litt for mye?
– Spent på å se hvor lenge jeg holder ut i full jobb som gravid. Har fått for meg at veldig mange sykemelder seg rundt denne perioden, og jeg merker at det bare blir tyngre og tyngre. Jeg hadde helt ærlig sett for meg å være fult på jobb helt til siste slutt, men med hyppigere kynnere og mer plager – så ser det mørkere ut! Håper i hvert fall på å være fult ut til juletider!
– Vinteren har kommet, og det gjør meg så sinnsykt glad. Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til jula, og alt som følger med der. Familietid, hygge og masse kos!
– Rart hvor lite jeg har turt å dele med dere tidligere, det er noe jeg innser nå. I motsetning til året før, så deler jeg veldig mye mer av meg. Greit nok, jeg kunne være veldig skarp på meningene mine og skrive mye provoserende innlegg. Men nå er det mer meg, mine følelser og alt som skjer rundt meg – som blir delt. Litt mer spennende for dere også, kan jeg tenke meg.
Det er ikke lenge siden jeg satt meg bak rattet for første gang alene. Altså, jeg ble plutselig livredd. Helt merkelig, for det er jo dette jeg har gledet meg så enormt mye til! Helt hysterisk sier jeg over telefonen til kjørelæreren min “herregud, dette er livsfarlig!” – haha!! For det er klart, det er jo en trygghet på kjøretimene når man har ekstra øyner på veien, i tillegg til at kjørelæreren har en nødbrems dersom det er noe jeg skulle oversett. Ikke at jeg er veldig utrygg i trafikken, jeg har jo faktisk bestått av en grunn. Og det er som sensor sier “du er ikke farlig i trafikken slik du kjører nå, men den dagen du begynner å tro du er best i å kjøre bil, da vil jeg påstå du kan være til fare“.
Det er ikke dette man ser for seg når man får lappen i hendene, at man så vidt tørr å sette seg bak rattet. Nå har jeg kjørt mye i det siste, og det blir bare bedre og bedre. But still! Man hører venninnene sine prate om første gang de kjørte alene, og alle langturene de tok. Altså, jeg hadde aldri startet til Kristiansand nå, for å si det mildt. Haha! Skjønner dere hva jeg mener? Jeg har kjørt sykt mye nå de siste dagene, og det blir bare bedre og bedre for hver dag som går. Det er jo en fremgang! Enn så lenge syns jeg det er digg å kunne kjøre til og fra butikken/venninner/jobb.
Til alle dere nervøse sjeler som skal ta oppkjøring, i feel you!! Herregud så nervøs og redd jeg var. Men la meg starte innlegget med å si; jeg fikk verdens koseligste sensor. Husker jeg satt veldig pris på å høre “dersom det skulle komme en situasjon hvor jeg er nødt for å gripe inn, så ikke ta det som en stryk. Fokuser på kjøringen fremover, jeg kommer til å se helheten i hvordan du er i trafikken”. Sensor er aldri ute etter å ta deg. Det er viktig å huske på! Og det er veldig betryggende, for dersom du leser på forum – så er det rene skremselspropagandaen.. Dagen før du skal kjøre opp, ta frem teoriboka å repeter. Det kan være en god ide og øve på kontroll spørsmålene også, dersom du er veldig usikre på de.
Dere aner ikke hvor sykt nervøs jeg var, den morgenen jeg skulle ha oppkjøring. Jeg hadde en liten kjøretime før den store timen, og gjett hvordan det gikk dere. Kjørelæreren stod på bremsa. Tenkte med meg selv “Nei fyfaen, slik har du aldri kjørt før. Skjerpings på høyeste nivå, fokuser!” – haha, dere vet, alvorspraten med seg selv. Nervøsiteten forsvant raskt da vi kom oss ut på veien, kjørelæreren muntret meg opp og gav masse komplimenter på kjøringen. Det gjorde selvfølgelig at jeg fikk følelsen “dette klarer jeg!”.
..Senere drar jeg på vegvesenet og ordner med betaling før jeg ble ropt opp av sensoren. Vi gikk ut, tok kontroll spørsmål og satte oss inn i bilen. For å si det slik, jeg hilste på henne “Hei hyggelig, Benedikte her. PISS jævla nervøs!” – hahah. Klarer ikke meg selv til tider, er det mulig. Hun flirte godt heldigvis. Dere kan kanskje si det på en mer ordentlig måte enn det jeg gjorde, men det kan være greit å fortelle sensor at du er nervøs hvis du gruer deg skikkelig.
Ta deg god tid i trafikken, vær obs på vikeplikts reglene, følg godt med skiltene, plasseringene dine og pass på farten. Litt kjedelige tips, da dette er noe man allerede vet om fra kjøretimene. Men det er så sant. Så lenge du kjører trygt, så består du. Sensor tar hensyn til at alle kan gjøre feil! Men en veldig grov feil bør jo ikke skje, selvfølgelig. Et aller siste tips: kjør mye før oppkjøringen. Jeg øvelseskjørte hele tiden, både til og fra butikken, til og fra jobb. Det var kun jeg som kjørte bilen hvis vi skulle noen plass. All kjøring – er god kjøring!
Åh, herregud, tusen hjertelig takk for alle snille kommentarer. Trodde så aldeles ikke jeg skulle få så mange fine gratulasjoner! Det har på samme tid ramlet inn sykt mange spørsmål om hvordan jeg klarte lappen, og om jeg har noen gode tips å komme med. Og det har jeg, selvfølgelig. Tenkte jeg kunne dele den opp i to deler, en teori del, og en til selve oppkjøringen. Så here you gooo ♥ Nå er ikke det slik, at det som hjalp meg, kommer til å hjelpe deg. Men slik gjorde jeg det:
Som nevnt tusen ganger tidligere, jeg har aldri stått sterkt på teori prøver. Det har vært en skrekk og gru for min del. Les teoriboka nøye, tror det er samme hva slags bok du leser. Spør gjerne kjørelæreren din, de har som regel gode tips til hvilke bøker som kan passe deg. En annen ting: mens du leser boka, gjerne ha kjøretimer ved siden av, og les litt etter litt. Da har du mulighet for å spørre kjørelærer hvis det er noe du er i tvil om, samt få han til å forklare deg/vise deg hva som menes i boken. Det var det jeg måtte gjøre. For eksempel dette med å sjekke bremsekraft forsterkeren, sjekke dekk dimensjoner, forstå meg på vognkortet.. det var ting jeg måtte teste ut selv, og få vist av kjørelærer, for at det skulle sitte. Det nyttet liksom ikke bare lese det som stod.
Så et godt tips: mens du leser nøye gjennom boka, ha kjøretimer ved siden av!
Når du har kommet deg gjennom boka, og pugget godt på skilt – så gikk jeg over til spørsmålene som er på teoritentamen. Og der satt jeg, i 1 uke. Helt til jeg bestod 5 av de 10 siste prøvene jeg tok. Med engang jeg klarte det, så tok jeg teorien og bestod på første forsøk. Syns det gikk helt greit, og det er absolutt ikke noe å grue seg til. Skulle man stryke, som er ganske så vanlig å gjøre, så er det ikke verre enn å prøve på nytt! ♥ Jeg sitter faktisk å leser til sne scooter nå, har så sykt lyst å klare den til vinteren. Det hadde vært gøy! Like greit å kjøre på, når man først er inne i teori bobla.
HERREGUD, testen er positiv!! Jeg ringte fastlegen min ganske så raskt etterpå, og fikk time. Takk gud, for denne frøkna var ganske stresset og fra seg. Jeg viste ikke hvem jeg skulle kontakte og hva jeg skulle gjøre. Tusen spørsmål og tanker på en og samme tid.Jeg kom meg til legen, og fikk videre veiledning derifra. Jeg hadde faktisk verdens beste fastlege, helt sjukt trist at han har sluttet.. veldig tøft for meg, midt under dette å måtte bytte lege. Men men! Jeg har ikke hatt noen graviditetssymptomer så langt, og det burde nytes så lenge som mulig!
Jeg har bestemt meg for å reise hjem, 5 timers kjøretur for å fortelle mamma og lillesøster. Det er selvfølgelig veldig tidlig i et svangerskap og skulle dele en slik nyhet, men vi har et veldig nært forhold. Jeg ønsker å ha de med meg gjennom hele reisen, om det blir på godt eller vondt. Husker symptomene startet svakt allerede i denne uken! Magen var oppblåst, og ble små kvalm av ingenting. Middagslukt var den verste, stakkars kjæresten som måtte lage middag for to i nesten 12 uker alene.. haha! Ellers kjente jeg at jobbdagene begynte å bli tunge, jeg var helt utmattet etter en 8 timers arbeidsdag. Husker tankene om hvordan ting ville bli fremover slo meg hardt. Viste ikke helt hva jeg kunne forvente meg og hvordan kroppen vil reagere på alt fremover. Gru gledet meg veldig!
Uke 6
Okei, jeg har fått pustet ut og endelig ringt legen igjen. Kjenner jeg trenger en ordentlig bekreftelse på hva som nylig har skjedd, er det virkelig sant? Det rare denne uken, var at alle symptomene plutselig hadde forsvunnet. Kjente for første gang, frykten på en missed abortion. Jeg gjorde det verste noen sinne, søkte på google! Søkte opp hvorfor symptomene bare forsvant ut av det blå, for på dette tidspunktet, hadde jeg ingen å spørre. For det var jo ingen som viste at jeg var gravid.. Heldigvis har jeg en flott lege, som tok meg umiddelbart inn på undersøkelse. I denne uken fikk jeg min første ultralyd også. Det var for tidlig å si noe om hvor vidt det lille frøet var friskt, men vi kunne se et lite blinkende hjertet på skjermen. Lettelse!! Og ja, jeg fikk beskjed om at istedenfor å bekymre meg for symptomene, burde jeg heller sette pris på de gode dagene.
Uke 7
Shit, nå får man virkelig kjenne på det å være gravid. Jeg lå strakt ut på sofaen dag inn og dag ut. Jeg var så kvalm! Det verste jeg vet er å spy, livredd for det. Enn så lenge holder jeg smilet oppe. Ingen oppkast! Hele denne uken, og frem til uke 12 var ganske tøffe. Men det er absolutt ikke noe å klage på, jeg vil nesten putte meg inn som en av de “heldige”.. Så til tross for at jeg lå strakt ut og sov dagene vekk, så smilte jeg stort for at jeg var i såppas god form, om man skal sammenlikne med mange andre.
Uke 12
3 måneder allerede..tiden flyr! Først nå har kvalmen begynt å gi seg. Nå føles jeg i hvert fall levende, helt fra uke 7, og frem til uke 12, har jeg ikke gjort annet enn å være dårlig. Jeg dro faktisk hjem til mamma i et par uker! Godt å komme hjem å tenke på andre ting, der har vi jo hund i tillegg. Det fikk meg i hvert fall på helt andre tanker <3 Det har ikke blitt mye trening, eller mye venninne tid de seneste ukene – og det beklager jeg så mye for! Bestevenninnen min som spurte om jeg ville være med ut å drinke, andre bestien min som lurte på om jeg ville bli med å jogge, og tredje bestien som skulle ha bursdagsfest å jeg dro hjem dødstidlig..her er forklaringen!
Uke 13
Kvalmen har sin plass fremdeles, langt i fra like ille som det den har vært. Nå er det mer at den kommer hvis jeg blir stresset, eller hvis det blir veldig varmt i rommet jeg er på. Jeg blir svimmel av ingenting, og ryggen har begynt å verke. Men det er absolutt ikke noe jeg griner over, jeg har egentlig sett den komme. Så jeg er klar! Bring it ooon!!
Uke 14
I dag var jeg og mamma på ultralyd sammen. Jeg ønsker dessverre ikke gå så veldig mye inn på det, men jeg vil få en tettere oppfølgning enn vanlig. Det føles trygt at de følger meg nøye opp og passer på at alt går som normalt. Det var uansett veldig koselig å ha mamma med, skikkelig betryggende. Vi fikk se lille baby sprelle rundt (skikkelig aktiv), hjertet mitt smelter. Det er så uvirkelig og rart. Man tørr liksom ikke glede seg helt enda, men man gjør jo det, innerst inne. Jeg tror det er viktig at man er klar over det som kan skje, men samtidig skal man ikke bare gå å bekymre seg..
KLARER IKKE VENTE MED Å SE HVEM DENNE LILLINGEN ER! <3
Surprise <3 Vi skal bli foreldre! Vet ikke hvor jeg skal starte med å fortelle alt, men en ting er sikkert, jeg kommer naturligvis blogge meg gjennom graviditeten. Jeg er så glad, spent, nervøs..alt på en gang. Det har vært vanskelig å sitte på en så stor hemmelighet, uten å si noe. Det kjennes fremdeles uvirkelig og vi har nok enda ikke forstått det helt selv. Tenk, nå blir det plutselig oss to, og en liten baby. <3 Jeg kommer til å oppdatere dere om alt som har skjedd de seneste månedene, hva som har foregått mens jeg har holdt det hemmelig, hvordan vi fortalte det til de nærmeste, kjønn og alt dere ønsker å vite. Vi er i hvert fall sykt takknemlig og glade, og jeg håper dere vil bli med på reisen fremover!!
GENSER ZARA BUKSE USIKKER, SKO BALENCIAGA, SMYKKE BERSHKA
_____________
Det er alt for tidlig å stå opp om dagene kjenner jeg, skulle gjerne sovet noen timer ekstra. Hver dag denne uka, har jeg vært oppe rundt 06-07 tiden, og vært på skole/jobb til kveldstid. Det tar ekstremt mye på energien. Håper det er noe som blir rutine etterhvert, og at jeg kommer lettere inn i det med tiden! Jeg skal ikke klage, for det blir både peng og kanskje utdanning ut av dette, haha!
Humøret mitt er strålende da, og jeg elsker at det er mye på planen fremover. Det gjør meg skikkelig motivert, og utrolig effektiv. Rart hvor mye man faktisk rekker å gjøre på en dag, når man først går inn for det. Om vi ser tilbake på hverdagen min for 2 måneder siden, kontra nå – så får jeg gjort så mye mer.
Dagens planer:
1. Skole! Kjenner jeg gruer meg litt, fordi jeg ikke har rukket å sett på oppgavene, og heller ikke rukket å forberede meg til dagens time. Hater å komme uforberedt! Det skal ikke skje flere ganger..
2. Jobb! Motiverer meg selv ved at det endelig er onsdag, noe som betyr snart helg.
3. Fortsette med sorteringen av klær! Om dere ikke har fått med dere dette innlegget, så sjekk det ut. Skal jeg rekke å bli ferdig til søndagen, er jeg bare nødt for å hive meg rundt.
4. Leiligheten må ryddes! Ser ikke ut her. Er det forresten noen som har en god støvsuger å anbefale? Gjerne en som surrer for seg selv i stuen og området rundt. Kjenner det hadde vært deilig å bare kunne trykket på en “på knapp” og den hadde gjort jobben.
