4 years

 

 

___________________________________

 

Vet du hva jeg kaller ekte kjærlighet? forholdet mellom oss to. Jeg tror mange misunner og unner forholdet vårt, helt klart. Det er ikke så rart, jeg føler meg veldig heldig som har deg. Vi har det ganske så perfekt sammen. Kanskje har vi ikke de samme interessene, jeg hater å se på fotball kamper, men jeg gjør det fremdeles. Du hater å ta bilder til bloggen, men du gjør det. Hvorfor gjør vi slike ting sammen? Hvorfor orker vi? Det er vell tiden sammen vi liker. Smilet ditt når Fellaini setter inn mål med hodet, den hissige stemmen din når Rooney ikke gjør som forventet. Jeg koser meg, og du får alltid et smil rundt munnen min selvom jeg sitter å ser på tidens kjedligste greie på tvn. 

Vi er så sinnsykt forskjellige. Du er den tålmodige som alltid kan diskutere i flere timer. Jeg er den rastløse som aldri orker å diskutere. Du er den som kan spøke om ting, samt hærje med meg i flere timer – jeg er den som kanskje ikke syns det er så morsomt mer etter 10 minutter. Du er den late personen som trives best fremfor tv skjermen, kanskje av og til tar deg tid til fotball treninger – jeg er den som alltid må ha noe å gjøre, omså bare en liten gå tur i byen. Du er den som bryr deg om hver minste ting, jeg er den som gir litt mer faen. Du har lært meg å være tålmodig – jeg har lært deg at noen ganger må man faktisk være litt stresset. Du har lært meg å sette av litt “slappe-av-tid” til meg selv, mens jeg får deg ut av huset og vekk fra sofaen. Du har lært meg å være åpen, snakke om ting, og faktisk bry meg. Jeg har lært deg at noen ganger er det bedre å gi faen. Vi klikker så alt for godt sammen til å være så forskjellige. 

 

29 januar 2016 betyr 4 år sammen. Vi satt senest for 1 månede siden å spurte hverandre om hvor lenge vi hadde vært sammen. Var det 4 eller 5 år? Haha! Hvem bryr seg egentlig? Hvor lenge man har vært sammen har ingen betydning spør du meg, jeg var like glad i deg for 4 år siden, som det jeg er nå (om ikke mer glad i deg). Jeg er like lykkelig nå, som det jeg var første dagen vi møttes (om ikke mer lykkelig). Det er det som betyr noe. 

Takk for at du er akkurat den du er ♥ I love you!

 

Spørsmål og svar

 


 

Her kan dere legge inn ønsker om blogginnlegg/videoer, samt spørsmål dere lurer på. Linken til dette innlegget vil stå i headermenyen hele tiden (knappen helt til venstre, ask me questions here), slik at dere alltid har mulighet for å klikke dere tilbake. 

__

 

PS: om du ser en som allerede har kommentert spørsmålet ditt, er det gjerne å bare spørre igjen slik at jeg vet hvor stor interessen er! 

 

Ikke for å skape dårlig stemning..

 

I mange år har det blitt snakket om å ikke skyte opp raketter før tiden er inne, men det er noe vi ikke bryr oss om. Er det ikke rart at jeg sier “vi”, når jeg egentlig sikter til deg som skyter opp raketter flere dager i forveien? Ikke meningen å putte alle under en kam, jeg vet det finnes mange omtenksomme mennesker der ute, heldigvis. Jeg kan sette en hånd på hjerte å si tusentakk til dere som venter med rakett skytingen, jeg bryr meg og jeg vet du varmer mange andres hjerter like mye. Det er bare alt for mange respektløse mennesker der ute, som ikke tenker annet enn på seg selv og sine.

 


 

 


Til deg som skyter raketter alle dager i uken før selve nyttårsfeiringen: har du noen ganger tenkt på de som sitter med et lite kjæledyr i hjemmet sitt? Ja, du har kanskje tenkt over det, men brydd deg fint lite om det. Hunder er trygge i sitt eget hjem, helt klart. Men det burde være en liten bjelle som sier deg at høye lyder gir reaksjoner? Hvordan reagerer du om du sitter fram for Tven i stua og hører en kraftig lyd du ikke aner hva er? Jeg husker en episode hvor folk ble så bekymret og redde at de ikke turte gå ut døren, det var “bare” litt sprengstoff de arbeidet med rundt fjellveggene. Hvordan tror dere dyr reagerer? på samme måten dessverre. Dyr har også følelser, dyr blir også redde. Tenk litt over det.

Til deg som skyter opp raketter alle dager i uken før selve nyttårsfeiringen: har du noen ganger tenkt på de som har opplevd å bli skutt på? La meg ta de menneskene som var på Utøya som et veldig godt eksempel, for jeg mener, ja det er lenge siden – for oss. For de som satt på Utøya, skjedde dette i går. De kjemper fremdeles, og det er noe som alltid vil sitte. Det er ikke en sak de bare kan glemme ut av det blå, det vil alltid sitte. La oss vise litt respekt, la oss vise litt hensyn, la oss vise at vi bryr oss! Tenk på alle de som så sin egen venninne, bror, søster, kompis, nære og ukjente bli skutt. Hvordan tror dere en rakett vil høres ut i demmes ører? Det sier seg selv, og jeg tror vi fleste har en forståelse. Tenk litt over det.


Ikke for å skape dårlig stemning på selve nyttårsfeiringen, men jeg ber deg ikke annet enn å faktisk følge reglene, er det for mye å be om?

 

Hey Santa! What`s On My Christmas List?

_______________________

_______________________

Jeg vet at ønske mitt er stort, men med det samme er det mitt eneste ønske. Vi er mange som kan bidra litt med å hjelpe andre til å få en bedre jul. Et smil, en klem eller en liten julepakke. Kanskje ikke så veldig realistisk å kunne hjelpe alle, men å hjelpe en er bedre enn ingen. Hvis alle klarer å hjelpe en person, kan vi sammen hjelpe veldig mange! Og akkurat det, handler ønsket mitt om ♥ Vær gode med hverandre!

Social Media Envy



Som folk, eller hovedsakelig unge kvinner på internett, lider vi alle av en bit av sosiale medier misunnelse / angst eller hva annet det skulle være. Jeg personlig tror misunnelse er en naturlig god egenskap å ha, så lenge det ikke ødelegger deg selv. Jeg går knapt en dag uten å bruke sosiale medier. Det har blitt en stor del av livet mitt, måten jeg deler informasjon om meg selv på og måten jeg får se mennesker rundt meg på. Det er svært lite sannsynlig at noen kommer til å dele strømregningen sin på instagram eller blogg, og med dette grunner jeg med at de fleste på sosiale medier ønsker å dele de beste delene i livet sitt. Det gjør jeg i hvertfall jeg. 
80% av livet mitt består av så utrolig mye mer enn de resterende 20% som består av glam og et smilende ansikt. Ergo, alt du ser, trenger ikke være hele sannheten. Noen ganger kan det føles at alle andre lever i det perfekte liv, og oppnår alt de vil, mens for deg går alt galt. Jeg tror det er her enkelte mennesker velger å legge hatet på oss offentlige personer. De glemmer at vi har et liv bak bloggen også. Den mest nyttige tingen jeg har lært med tiden som blogger, er å være oppmerksom og glad på andres vegne om de oppnår suksess eller lykke. Det gjør i hvertfall så jeg føler meg selv bedre! 

___________________________
Jeg kan ikke beskrive misunnelsen jeg har for Sophie Elise. Ikke på grunn av at hun er Norges mest leste blogger og kjent som person. Det er mer hvordan jeg føler jeg ser på henne som person, en beinhard jente med et hjerte av gull. Etter å ha lest bloggen hennes i mange år, har jeg lært så ufattelig mye. Jeg har lært hvor ekle mennesker kan være i kommentarfeltet, jeg har lært kjærlighet, jeg har lært mer om regnskogen, jeg har lært hvor hardt livet er og ikke minst hvor fantastisk det kan være. Jeg har lært å tenke på andre ting enn meg selv og de rundt meg – for eksempel andre saker som skjer rundt om i verden. Igjen, jeg har lært så utrolig mye, og det er noe jeg beundrer henne for. En smart og ekte blogger. 

Ved hjelp av misunnelsen min, klarer den å motivere meg til å gjøre det bra selv på bloggen. Ser dere poenget mitt? At jeg går å snakker dritt til en jeg ser opp til, ville riktig nok gjort meg til en dårlig person (innerst inne ville jeg nok følt det slik). Å takle misunnelsen på en bra måte, gjør virkelig noe med deg som person. Fokuser mindre på hva andre har, legg fokuset på deg selv og livet ditt. Sjalusi på sosiale medier er noe alle vil føle på, før eller senere. Det er helt naturlig! Og som jeg nevnte tidligere: takler du misunnelsen på en god måte, vil du få noe tilbake for det selv. 

Har du noen gang følt det slik? Hvordan takler du det? Gjerne fortell meg i kommentarfeltet. 

15 ways to feel better about yourself

SMILE – Smil så mye du kan, omså om det er et litt fake smil, det vil løfte opp humøret. Du ser dessuten fantastisk ut med et smil rundt munnen.

VISUALISE SUCESS – La deg selv dagdrømme, la tankene gå sin vei. Det er ingenting galt i å sette høye forhåpninger her i verden, kjør på! Så lenge de er realistiske vil du komme deg nærmere drømmen din for hver dag som går.

TAKE THAT COMPLIMENT ALREADY! – Om noen gir deg et kompliment, smil og si takk. Ikke diskuter mot. De ville nok ikke gitt deg et kompliment dersom det ikke var sant. Det er lov å være litt stolt over seg selv.

STOP PROCRASTINATING – Ikke sett ting til sides å unngå dem. Du vil føle deg tusen ganger bedre når du har fått det overstått etter hardt arbeid.

MAKE DECISIONS – Det føles alltid godt å gjøre en beslutning eller avgjørelse, uansett hvor stor eller liten den er.

BELIEVE IN YOURSELF – Gjør ting du har gitt opp tidligere, eller ikke klart tidligere. Det er større sjansje for å lykkes jo mer du prøver. Ha tro på deg selv, du kan hvis du virkelig vil.

STOP SAYING SORRY – Vi mennesker er alt for flinke på å beklage oss unødvendig. Jeg kan ikke telle på hånden hvor mange ganger jeg har beklaget meg for min dårlige formulering når jeg skriver blogg innlegg. Det er slettes ikke noe galt i å ha sine svakheter. Øvelse gjør mester!

LET THE GOOD THINGS STICK OUT – Mye av tiden til mange går på å se på de negative sidene ved livet, fremfor å se på det positive. Skriv ned gode minner eller andre ting du er fornøyd med, slik at du en dag kan se tilbake på det.

REWARD YOURSELF – Alltid husk å gi deg selv en liten klapp på skuldra når du oppnår noe du har jobbet for. Lag deg din egen liste over alt du har gjort, fremfor ting du ikke har gjort.

DONT BE JEALOUS – Hvorfor bruke tiden på å være sint og lei seg uten mening? Det er kun en følelse, en følelse vi alle burde skyve vekk.

_______________

_______________

MANAGE EXPECTATIONS – Sett deg realistiske mål. Jeg hadde for eksempel satte meg et mål om å kunne inspirere andre lesere, noe jeg har klart! Nå har jeg tatt nivået ett hakk høyere opp. Her unngår jeg blant annet skuffelsen fra starten av, dersom jeg ikke hadde klart å oppnå målet mitt.

STOP THINKING PEOPLE DONT LIKE YOU – Enten så liker de deg, eller så er de likegyldig til deg. Når du møter nye mennesker kan du heller anta at de vil like deg for den du er. Livet og hverdagen blir så mye enklere med positive tanker.

LET YOURSELF MAKE MISTAKES – Vi alle gjør feil en gang i livet, om ikke veldig mange feil. Det er det vi lærer av. Som regel er det kun du som merker feilen, ingen andre.

RECOVER FROM FAILURE – Noen ganger kan feilene vårs svi, og vi vil tråkke om og om igjen i samme fella. Det er det som kalles liv. Vi vil uansett en gang klare å komme oss unna.


Noen punkter du burde bli flinkere på? 

Svar til Anonym

Hei kjære, snille og gode Benedikte. Jeg har lest bloggen din lenge, og fått med meg at du mistet pappaen din på grunn av kreft. Mammaen min forsvant for noen måneder siden bare, og jeg savner henne så inderlig mye. Det føles som om tiden aldri går fremover, akkurat som om den har stoppet opp. Jeg gråter vær eneste dag, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg til tider. Hvordan kom du deg over det? Når innså du at du aldri kom til å se han igjen? Når gikk alt opp for deg? Jeg har så mange spørsmål..

_________________

 

Hei ♥ Nå kjente jeg det stakk ordentlig i hjertet. Kondolerer så masse kjære deg.. sender varme tanker og klemmer til deg og familien. Å miste noen som står så nær, er helt forferdelig. Plutselig står man i et tom rom, og føler man ikke får puste. Jeg kjenner til følelsen så alt for godt, og husker det som om det skjedde i går. Da jeg mistet min fantastiske pappa, stengte jeg meg inne på rommet mitt og gråt hver dag, hver kveld og hver morgen. Det gjor så ufattelig vondt. Det var en smerte jeg ikke ante fantes. Det er lov å sørge, det er lov å være lei seg. Ta den tiden du trenger. Det som er viktig, er at du ikke står alene i perioden du er i nå. En annen viktig tanke, husk at du alltid har mennesker rundt deg som bryr seg. Jeg håper noen av mine svar kan hjelpe deg litt på veien, omså bare litt.. Det vil kanskje ikke føles som noen fornuftige ord jeg kommer med, men jeg skal være ærlig og jeg skal fortelle deg akkurat slik som det var. 

Når innså jeg hva som hadde skjedd? Det gikk i to faser om jeg kan si det slik. I begravelsen sang gudfaren min pappas favoritt låt “her kommer vinteren” som jeg og pappa alltid sang sammen (sangen beskriver pappa så utrolig godt). Her var kanskje første steg hvor tårene rant som aldri før. Jeg startet med å skjønne at pappa faktisk lå i kisten, og dette var gudfar sin måte å si farvel på. Han var utrolig flink, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for det han gjor. Jeg føler det knyttet et sterkere bånd mellom meg og gudfaren min. Jeg så de tårevåte øynene til gudfar mens han sang, jeg så han hadde det tøft han også. Jeg syns det var et modig steg, jeg syns det var sterkt. Noe av det mest fineste! Jeg vet pappa ville blitt utrolig takknemlig for sangen.. Tusen takk for det du gjor, Gudfar. Jeg vet ikke om jeg har sagt det før – men det betydde veldig mye for meg. Jeg klarte ikke vise det der og da, men jeg har tenkt mye på det. Tusen tusen takk! 

Den andre fasen: Når kisten ble sunket ned å familien kastet blomster over kisten hans. Jeg knakk sammen, og klarte ikke hive en eneste blomst. Jeg ba til gud om at han skulle våkne på et eller annet mirakelsettvis.. Huff, nå kom det tårer fram her. Sårt tema å snakke om. Enda mer følsom blir jeg når jeg vet hvordan du har det nå, og hvilke følelser du sitter med. Men det var i hvertfall på dette tidspunktet jeg virkelig forstod alt. Nå fikk jeg aldri se pappa mer, høre han mer eller klemme han mer. 

Hvordan kom du deg over det? Jeg har kommet meg ut av gråtingen vær dag. Jeg satt meg et tidspunkt hvor jeg skulle stoppe å sørge. Dette er såklart fra person til person, men om jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg aldri kommet meg ut av det. Etter noen måneder startet jeg sakte men sikkert å gå på skolen som normalt, være med venner og trene. Rett og slett for å få tankene litt unna, selvom det var tøft. Men jeg har ikke kommet meg over det som har skjedd. Det er noe som alltid vil gjøre vondt å tenke på, det er noe jeg alltid kommer til å gråte over i ny og ned. Om jeg oppnår noe bra, eller gjør noe jeg er fornøyd med, kan dagen min bli ødelagt fordi jeg ikke får fortalt det til pappa. Hvor mye pappa ikke får se, gjør selvfølgelig vondt, for jeg vet hvor stolt han ville blitt.

_________________

 Jeg klarer ikke skrive mer, tårene vil ikke stoppe å renne.. Jeg håper du fikk noe ut av det jeg skrev. Ta vare på alle de fine minnene dere har sammen. Ta godt vare på dem ♥ 

 

How To Be More Productive

 – Foto: Theresa Knudsen –

Hvis det hadde vært et talent, hadde jeg vunnet en plass et eller annet sted på å utsette. Blogging for eksempel, en ting jeg ikke kan utsette. Jeg er nødt for å rekke dagslyset som er ute, ellers blir det umulig for meg å ta antrekksbilder som er lyse og fine. Fremdeles klarer jeg på en eller annen måte å utsette det på, og ender opp med tårer i øyne hver kveld. Haha! Det er ikke bare å måtte blogge om antrekksbilder og sminke det handler om, men også sponsorer som venter på at innlegget skal bli delt. Og de forventer selvfølgelig fine og lyse bilder fra deg, med god kvalitet! Derfor er det viktig for meg å få gjort jobben min, og selvfølgelig må jeg da bli litt mer produktiv. Tenkte å komme med noen enkle tips til dere som jeg ofte tar i bruk. 
Har dere hørt om det alle snakker om i USA “The fringe timer”? Jeg har lært mye utav det. For de som ikke vet hva det er, så er det de tidene på dagen som er bortkastet: for eksempel surfing på instagram, eller når du ser på et tv program som egentlig overhode ikke interesserer deg på noen måter. Vært der, gjort det! Haha. Her har jeg lært å utnytte den tiden med for eksempel tenke på bloggen istedenfor. Eller så har jeg byttet vekk å sløve i sengen tidlig om morgenen, til og heller utnytte de 30 minuttene ekstra på å gjøre meg klar slik at jeg rekker å poste ut morgen innlegg til dere!

Ta tid til deg selv. Noe bokstavligtalt alle snakker om, men det er så sant. Dette er noe som jeg virkelig prøver å jobbe med. Jeg har sluttet å presse meg så alt for mye på bloggen, før ville jeg alltid at alt skulle være perfekt. Nå kan jeg endelig ta et fotbad, uten å føle at jeg må ta bilder til bloggen. Det er helt fantastisk. Jeg burde skjønt tidligere at når jeg ikke har tid til meg selv, klarer jeg heller ikke være produktiv med bloggen heller, nettopp fordi jeg blir så svak av det. Jeg blir svak av å sitte med “jobb” 24/7.

Å kunne si nei. Det er viktig å kunne si nei noen ganger, selvom jeg vet hvor vanskelig det er å si nei, til tross for at jeg er et ja-menneske. Spørsmålet er hvordan du skal si nei uten å høres sur ut? eller uten å høres veldig kjedelig ut. Om du rett og slett er sliten, hvorfor traske ned på byen å feste med venner når du vet du har jobb dagen derpå? Det vil utmatte deg totalt. Igjen, som nevnt ovenfor, tenk på deg selv. Jeg føler endelig rutinene sitter på plass, og det er deilig. Jeg får virkelig utnyttet dagene på en god måte. Både jobb, blogg, venner, kjæresten, trening og meg selv går som aldri før. Det høres kanskje litt stressende ut, men utrolig nok får jeg rukket alt jeg skal. Jeg tror blogging handler mye om det å tenke som en blogger, når man først knekker koden, så sitter den! Skal skrive litt mer om det en annen gang ♥

Om det er noen tips som mangler, gjerne sleng en kommentar i kommentarfeltet!

Har du noe på hjertet?

– God formiddag, fine leserne mine ♥ –

Om dagen kommer det inn mange spørsmål til meg på facebook og bloggen. Dere vil ha mine råd og svar på hva jeg hadde gjort. Det er super hyggelig at dere spør meg! Tar det som et kompliment. Tenker å ta for meg et eller to spørsmål som jeg kan skrive et utdypende innlegg om. Så om dere har noe på hjertet som dere vil dele med meg og alle andre, eller bare et svar dere lurer på, så del det med meg i kommentarfeltet på bloggen eller facebook siden min. Jeg kommer til å skrive innlegget som Anonymt så fremt dere ikke sier at det er greit at jeg kan legge inn navn! ♥

 

Klart vi kan slå av en prat på skype!

Det er helt klart ukens høydepunkt. Uten å overdrive, kan jeg fortelle at det er over 5 år siden sist jeg hørte stemmen hennes. Hvorfor har vi ikke tenkt på skype før? Jeg ble nesten litt imponert, hadde glemt hvor godt vi faktisk kunne kommunisere sammen. Samtalen startet slik:

Tonje: Du husker enda tegnspråk? seriøøøst? 
Meg: Du prater enda bedre enn hva du gjorde før? wow! 

Haha ♥ For et herlig øyeblikk. Vi begge satt helt stumme et lite sekund, og viste ikke hvor vi skulle gjøre av hverandre. Jeg var veldig ustødig på tegnspråk fronten, mens Tonje måtte varme opp stemmen før vi fikk en flyt! Men det gikk over all forventninger. Hvem sier at døve og hørende har det vanskelig for å kommunisere sammen? Nei, jeg er ikke super flink i tegnspråk, men jeg prøver. Tonje er ikke super flink på alle kompliserte ord, men hun prøver. Det handler om å ikke gi seg. Når man kan sitte å prate om alt mulig i over 2 timer, da sier det seg selv at døve og hørende har null problem med å kommunisere! Jeg tror det er mye latskap som gjør det vanskelig for mange.