Har du noen ganger hatt perioden hvor du føler deg dårlig, hvor du skulle ønske du så ut som en annen? Der har jeg vært. Det var en periode hvor jeg vurderte både silikon og restylane, jeg sammenliknet meg selv med andre. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort. Jeg fant en feil med meg selv, dermed fant jeg enda en til. Det dukket opp flere og flere feiler. Det er som å gå etter regnbuens ende, du møter den aldri.
Det er viktig å finne seg selv, akseptere seg selv. Først da vil man finne glede! Tenk deg over to ganger før du sier noe. Det er så mye lettere når du heller finner noe du liker ♥ Nå skal jeg ikke si at dere skal unngå operasjoner, for det finnes mennesker som ikke klarer godta utseende sitt, eller den lille “skjønnhetsfeilen” dem har. Hvis større lepper gjør selvtilliten din hundre ganger bedre – do it! Men bare pass på den vonde sirkelen jeg nettopp pratet om.. Det er ikke alltid der problemet ligger, det kan være noe du rett og slett må jobbe med selv. Gi deg selv tid før du gjør drastiske endringer, slik at du er sikker på valget.
Jeg er bare hun bloggeren fra Finnmark, hun som blogger om mote og hverdagslige ting. Hva annet er jeg? en reklameplakat. Er det virkelig alt dere ser i meg? Dere ser kun en jente bak et tastatur som skriver masse reklame? Jeg kan ikke skjønne det, beklager altså.
Jeg gjør så mye mer enn hva du tror, du som sitter å tror det er greit å gjøre narr av bloggere. Det er ikke bare knipse et eller to bilder for så å skrive selve innlegget. Det er mye mer som ligger bak. Men det er helt i orden, du skal få tro det du vil. Jeg gidder ikke bruke tiden min for å forklare meg en gang, om det er så jævla enkelt – burde vi alle tjent penger på bloggen å vært søkk rik. Det finnes heldige mennesker som får ting sponset, som tjener penger og som får mye oppmerksomhet. Jeg er en av dem som får ting sponset, ja, jeg er sykt heldig jeg. Som sagt, du skal få tro hva du vil. Men det blir så feil å skrive hat kommentarer uten å vite hva som ligger bak. Det blir så feil at du skal gjøre narr av meg, siden jeg kan jobbe hjemme fra sengen. Jeg elsker bloggen min, jeg elsker det jeg gjør. At du kommenterer dritt og prøver å tråkke meg ned, får ikke meg til å slutte. Du motiverer meg enda mer til å gjøre jobben min bedre! Det irriterer meg så mye å se hvordan bloggere blir dømt av andre mennesker, det irriterer meg så sinnsykt. Jeg skal ikke si at “jeg bryr meg ikke om hva som blir sagt” for såklart bryr jeg meg. Det er en grunn til at jeg skriver innlegget nå. Det verste jeg noen gang kan se eller høre – er når bloggere blir dømt under et sekund. Jeg er dritt lei.
Du viste hvor redd jeg var, så redd at jeg ikke turte å ringe dere for å fortelle hvor vondt jeg hadde det. Ingen ord kan strekke til hvor dårlig jeg følte meg, ikke på grunn av smerten, men fordi jeg viste hvilken vei jeg måtte gå. Jeg hadde ikke noe valg, satt i 2 timer før jeg klarte å sende dere en mail om tannlegeskrekken min.
Etter å ha unngått tannlege besøk i over 5 år, fikk jeg time hos dere. En time jeg såvidt turte å møte opp på. Jeg viste hva jeg gikk til, jeg gikk til en time hvor vi skulle ta bilder og se på tennene. Ikke noe mer. Tanken i seg selv er grei, men innerst inne var jeg livredd. Du så det så veldig godt når jeg satt meg i stolen, du så det likbleke ansiktet mitt med en kraftig sjelven stemme som svarte på spørsmålene du stilte.
Kvalmen kom stigende på, og bedre ble det ikke. Heldigvis skaffet du meg en time for borring veldig raskt. For du klarte å se på meg hvor redd jeg var, du klarte å lese meg som person. Du viste jeg kom til å sitte dag inn og dag ut – rett og slett syke meg selv ut frem til neste tannlege-time. For ja, jeg har tannlegeskrekk. Slik er det. Det tok knappe 2 dager før jeg måtte sette meg tilbake, sette meg tilbake i “helvettes stolen” som jeg pleide å kalle det. I forveien hadde jeg lest på nettet om hvordan det er å borre, hvor vondt det er og hvordan bedøvelses sprøyten er. Jeg hadde panikk. Det var skremmende historier..
Timen gikk ikke som jeg hadde håpet på, ops nei, der var det en rotfylling som måtte til. Ikke viste jeg helt hva det var, før du fortalte meg i korte trekk. Heldigvis fikk jeg gå hjem for å lufte tankene litt. Jeg er glad du ikke gikk rett på sak, for det hadde skremt livet ut av meg. Enda en ny time ble satt – og jeg kom tilbake. Unnskyld språk bruken, men fy faen jeg var redd. Å bruke internett var det verste jeg gjor. Jeg burde stolt på ordene dine. For vet du? Dette gikk smertefritt. Litt pauser, litt svimmel og litt varm.. men herregud, dette fikset du som ingenting.
Når jeg kommer til en tannlege forventer jeg ikke at du skal være lege i tillegg. Men i det jeg ble svimmel og holdt på å besvime av, roet du meg ned, du åpnet vinduene, du senket stolen og la en kald klut på pannen min. Jeg besvimte ikke av de to forrige timene vi hadde sammen, men jeg tror internette skremte meg denne gangen. Nordmo tannlegesenter – tusen millioner takk for en fin opplevelse. På en side håper jeg selvfølgelig vi aldri ses igjen, bortsett fra de årlige sjekkene. På den andre siden, kommer jeg aldri til å grue meg igjen på samme måte. Torunn på Nordmo – du fortjener all skryt! FOR EN DAME ♥
Det har vært noen forferdelige dager den siste tiden. Jeg har det veldig bra ellers i livet, men de siste dagene har gitt meg lite. Jeg har hatt panikk anfall, angst å vært utrolig stresset. Jeg tror alt dette har kommet av mye tenking, mye press, og gjort mye jeg aldri ville gjort. Fortalte dere om tannlegeskrekken min, og tror mange missbruker ordet svært mye, og tar det ikke like seriøst som det høres ut som.
Jeg har vært på gråten vær eneste dag, før leggetid og tidlig på morgenen. Jeg har ringt mamma, lillesøster og bestemor, for å få trøst. Tusentakk for at dere alltid stiller opp, takk for at dere stiller opp til en så “liten” ting. For meg, er det en mestringsfølelse bare jeg tørr snakke med en tannlege. Ikke minst, har jeg fått tatt eksamen dere, endelig! Det har tatt mye av tiden min, og gitt meg et ekstremt press. En liten ting som har stresset meg midt oppi alt dette.
Nå har jeg fått det værste unnagjort og opplevd det mest ubehagelige. Panikk og angst er helt forferdelig og helt nytt for meg. Jeg har aldri opplevd å bli så varm, stresset, skjelven, kvalm og redd på samme tid. Jeg håper ikke dette er noe jeg blir å slite med fremover, for det har vært tunge dager. Det er som om kroppen forteller meg at jeg oppholder meg i et “farlig” område og må komme meg vekk snarest. Noen som har vært borti det før og kan fortelle meg litt om det?
Husker dere Tonje? Nå har hun kommet ut med en liten video ♥ Se hvor beinhard jenta er, se hvor sterk hun er. Ingen ord kan forklare hvor mektig imponert jeg er. Hvor mange døve ungdommer tør gjøre dette? Det er et få tall. Jeg tror ingen av oss (hørende) noen gang kan skjønne hva døve har gått gjennom. Selv brukte jeg flere år og dager på å virkelig sette meg inn i hverdagen til Tonje. Jeg kjempet meg frem, men fremdeles klarte jeg aldri skjønne det helt. Vet dere hvor frekke og usmakelige mange av oss hørende kan være mot mennesker som er litt mer “anderledes” (som mange vil kalle det) enn oss selv? Nei, trust my words når jeg sier dette, men det er helt utrolig. Poenget mitt – bare se videoen, prøv å forstå. Dette er kanskje ikke budskapet til Tonje, men det er noe jeg har kjempet for lenge. Alle skal behandles på lik linje.
Til dere døve: jeg skal lage en videoblogg om ikke så alt for lenge. Dersom dere har noen spørsmål dere ønsker jeg skal svare på, er det bare stille i kommentarfeltet, så skal jeg se om jeg kanskje klarer å svare litt på tegnspråk til dere ♥ Skal gjøre mitt beste iallefall. Som bestevenninnen til en som er døv, kan jeg fort skjønne at det er “kjedelig” å se på videoer når man ikke klarer å få med seg hva som blir sagt! Kjør på!
Jeg har seriøst angst for å dra til Tannleger. Det er mitt største mareritt, blir svimmel av tanken. Gjett hva, jeg har bestilt time. Gjett enda en gang, jeg gruer meg så fryktelig mye. Ingen ord kan beskrive hvor ekkel følelse jeg har. Husker enda for mange år sia i tannlege stolen, hvor de stakk den mest vonde sprøyta på meg. Haha, nå hørtes jeg veldig sippete ut. Blodprøver og andre sprøytestikk takler jeg fint, det er stikk man så vidt kjenner. Men de sprøytene tannlegen finner fram, det får meg kvalm.
Ikke vil jeg sitte i stolen å pines i 10 minutter heller, så da er vell det “lille” stikket bedre. Noen som har fine historier å fortelle fra tannlegen sin? Helst unngå å bruk ordene som “det gjor jævli vondt” i setningene deres.. Blir veldig glad om noen bare kan fortelle meg at det ikke er så ille som jeg skal ha det til!
Alle bloggere ønsker å få lesere til å like det de skriver, og de elsker å motta kommentarer. Desverre er det ikke så enkelt som man kanskje skulle tro å få en populær blogg. I motsetning til mitt forrige innlegg (her) skal jeg gi deg noen tips til hvordan du kan få flere lesere.
1. By på deg selv
Jeg syns det er viktig at du slipper oss lesere inn i livet ditt. Selvfølgelig skal du ikke brette ut hele privatlivet ditt, men prøv å fortell de som leser bloggen din hvem du er. La oss bli kjent med deg som sitter bak bloggen. Det er mye å fortelle om seg selv, og det kan bli lange kjedelige innlegg. Mitt tips er å starte rolig, prøv å få frem ting du elsker, ting som irriterer deg, ting du hater osv, gjennom hvert innlegg du skriver.
2. Legg ut fine bilder
Kanskje noe av det viktigste? En blogg full med mobil bilder trekker ikke oppmerksomheten min noe særlig. Jeg sier ikke nå at du trenger et kamera til 50.000 spenn, men et speilreflekskamera kan være en god start.
3. Mitt svakeste punkt – å skrive bra
Å skrive blogginnlegg kan ta meg flere timer, nettopp fordi jeg suger på å formulere dårlige setninger til gode. Øvelse gjør mester! Se over innlegget ditt før det publiseres, slik at du kan rette på de små skrivefeilene.
IPhonedeksel og Macbook skin fra Caseapp // Sponsede produkter – koden BENEDIKTENP20 gir dere rabatt.
4. Vær deg selv
Skriv det du vil skrive om på bloggen din, skriv om det som interesserer deg. Det er veldig mange som går på smellen med å herme etter bloggen til enkelte toppbloggere, men husk at de har vi fra før. Hvorfor være en dårlig kopi av andre når du kan være deg selv?
5. Vær aktiv
Prøv å svar på alle kommentarene du får, og kommenter andres blogger. Selv blir jeg veldig glad når andre bloggere gir meg respons. Du får også veldig mange nye lesere som klikker seg inn på bloggen din ved at du er aktiv i kommentarfeltet. Selv besøker jeg alltid bloggere som kommenterer min.
Hjertet mitt gråter. Jeg har det så vondt akkurat nå, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Våknet opp i morges med så mange tanker som svirret rundt. Selv om det som skjedde i går er skremmende og grusomt, er det beste vi kan gjøre akkurat nå – kjempe tilbake. Så mange uskyldige liv som har gått tapt er trist, ingen ord kan beskrive den tomheten vi føler nå. Hva jeg mener med å kjempe tilbake, er ved å ikke la alt dette skremme oss. Frykt og terror er akkurat det som fører oss til irrasjonell oppførsel og spesielt til gale beslutninger. Vold vil ikke løse vold. Hva vi hører og ser er bare toppen av isfjellet, men problemet i seg selv er så mye mer. Jeg vil gjøre alt for at vi skal kunne forebygge slike hendelser til å skje igjen. Dette bør ikke styre oss, trekke oss ned og i alle fall ikke knekke oss. Det er en vanskelig tid for alle, og det er en svært viktig tid for å bevise vår solidaritet. Pray for the world – spread the love ♥
Når du starter å miste motivasjonen til å blogge, og føler det er et ork å publisere innlegg er det bare en ting å gjøre – sett deg ned, tenk på hvorfor du blogger, tenk på alle de gode mulighetene du får som ingen andre får, alle kommentarene og leserne. Det var nesten så jeg måtte gjøre det. Å få fine ord betyr så veldig mye for meg, tror ikke alle kan skjønne det, men det hjelper virkelig på.
I går ble motivasjon på topp igjen, altså gud. Tror aldri noen har fortalt meg så fine ord om bloggen min, som det Sofie skrev i innlegget sitt. Tusen hjertelig takk, skjønneste deg ♥ Du er helt herlig. Mitt lesertall kan ikke sammenliknes med Sofie`s, men håper fremdeles at de som kanskje ikke vet hvem det er, tar seg en klikk dit. Har alltid likt bloggen til jenta veldig godt, husker hun skilte seg sånn ut fra alle andre toppbloggere med et ekstremt godt humør og en energi jeg ikke aner hvor kommer fra, haha! She is amazing, i love her.
♥ Hva liker du best med Benedikte? Hun er verdens herligste. Det jeg liker best med Benedikte er godheten, hun vil alle rundt seg bare godt. Hun kan stå opp midt på natten for å støtte venninna si som trenger en klem, selvom hun har jobb kl 07:00 dagen etter. Ikke er hun fantastisk bare på utsiden, men et hjerte som ingen andre har.
♥ Hvor møttes dere? Heh, i ett hybelhus i Alta, jeg hadde sovna av i gangen. (alkoholen vettu)
♥ Krangler dere ofte? Nei, men vi bruker å ha noen artige diskusjoner.
♥ Hva gjør dere for å piffe opp forholdet i hverdagen? Ingenting egentlig, vi tar dag for dag. (Nå hørtes vi ikke ut som et gammelt ektepar Thomas, kjempe bra svart. Jeg er mektig imponert over deg og svarene dine. – Benedikte)
♥ Hei! Jeg lurte på om dere noen gang har fått følelsen av at dere på en måte har gått litt “lei” hverandre? Nei, bare se på jenta, umulig å gå lei en så fin person!
♥ Hvor mange dyr har Benedikte hatt? Ja, hallo? 🙁 Hvordan skal jeg huske det, hun har hatt katt å hund. Jeg tipper en million katter og to hunder.
♥ Hvor mange ganger har hun flyttet i livet sitt? 4.
♥ Er Benedikte en sjalu person? Eller har dere sjalusi i forholdet deres? Nei, vi er ikke sjalu på hverandre. Jeg stoler på henne og hun stoler på meg.
♥ Er forholdet deres så perfekt som det ser ut til? Jeg har det ganske så perfekt.
♥ Hva er Benedikte sine verste og beste egenskaper? Benediktes verste egenskaper, hun har en sinnsyk kort lunte. Venninnene hennes døpte henne som Lillemy i russetiden. Det burde holde forklaringen. Andre ting, tja, hun slår seg fort vrang og er utrolig sta. Om hun mener hun har riktig, da er det som å diskutere til en vegg. Benedikte sine beste egenskaper, det er mye. Som jeg allerede har nevnt, godheten. Kan kanskje stjele litt ord jeg ofte hører – gledesspreder! Det er ikke mange som har det i seg, men hun får virkelig alle rundt seg til å smile. Merker når jeg sitter i bilen, og ser hun spaserer inn på jobb. Alltid er det en eller annen kollega som flirer. Vedder på at hun sier noe mystisk rart for vær gang hun tråkker over dørstokken på jobben sin. Ikke vet jeg! I Alta fikk jeg med meg et par dance moves før hun gikk inn.. haha ja, det var ikke et pent blikk om det var det dere lurte på. Dumme seg ut, hva er det?
