Hva er en perfekt kveld for deg? Jeg er ikke personen som liker å dra ut på byen som mange av vennene mine gjør. Selvfølgelig en gang i blant er morsomt, men en perfekt kveld for meg er å invitere noen venninner hjem til meg, lage god mat og sette på film.
Hvordan er du så positiv hele tiden? Vel, dere ser meg for det meste kun på bloggen når jeg føler meg glad, har noe å dele med dere og når jeg har en god følelse på meg. Altså dere ser meg i varierende humør ved skrivingen min og bildene mine. Men jeg er en veldig følsom person, så det er dager hvor det er tyngre å være positiv enn andre. Jeg tror en av nøkkelene ligger på å gi seg selv komplimanger, noe jeg er veldig dårlig på. Når det for eksempel gjelder bloggen, så sitter jeg alltid med en følelse av at ingenting er bra nokk. Eller rettere sagt, følelsen av å kunne gjort det bedre. Du kan ha en dårlig dag på jobben, krangling med partneren din eller bare er deprimert. Det viktigste av alt er å være omringet med mennesker som vil deg godt. Som sprer ny god energi som kan smitte over på deg. Vær med mennesker som får frem det beste med deg. Gjør ting du liker, med det mener jeg, dersom jeg har en dårlig dag hvor humøret mitt er nede, trekker jeg opp bloggen å leser kommentarene deres. For det gir meg så utrolig mye ♥ Å ha en dag hvor du ikke alltid er positiv, er ganske så normalt. Du har alltid nedturer i livet hvor du føler at ting kanskje ikke er så bra. En dag så er livet fantastisk, mens andre dagen føler du kun for å ligge i sengen.
Vil du at Jessie skal få valper? Nei. Jeg tror at hvis Jessie hadde fått valper ville jeg ikke klart å gi de vekk, eller selge dem. Jeg ville endt opp med 7 hunder i huset, om ikke flere. Det ville vært fint med flere hunder som Jessie i huset mitt, selvfølgelig ♥ Men jeg tror ikke jeg har nokk kunnskaper til å oppdra en hund på egenhånd. Nå har jeg alltid hatt min kjære mor vedsiden av meg som har oppdratt Jessie. Mamma er utrolig flink med hunder og hun vet hva hun skal gjøre i de forskjellige situasjonene.
Hvordan klarte du å finne deg frem til hvilken person du egentlig er? Jeg likte dette spørsmålet veldig godt, takk. Jeg tror at i alderen 12 – 18 år er du i den fasen hvor du er mest forvirret over hvem du egentlig er, hva du vil i livet og hva som er viktig. Jeg kan ha helt feil, men det er personlig hvordan jeg følte det rundt den alderen. Jeg føler det slik at man aldri helt får vite hvem man selv egentlig er, ingen dårlig ting overhodet. Nettopp fordi alt forandres med tiden. Du får nye venner, flytter til en ny plass, skaper nye minner og kanskje finner deg en kjæreste som du skal forholde deg til. Alle disse forandringene har en stor betydning på hvem du er som person. Det er alt for mange som sitter med tanken om å være en kopi av en annen person, gjøre en ting fordi vennen din gjør det. Ikke følg etter andres fotspor! Så lenge du er lykkelig, vær deg selv og gjør det du selv vil. Uten å bry deg om hva andre mener og syns. Den eneste personen som kan forandre på om du er glad eller ikke, det er deg selv. Å finne ut hvilken person man egentlig er, er en reise. Nøkkelen til å finne ut mer om deg selv er å være den beste versjon av deg selv. Det er trossalt ditt liv, ingen andre sitt.
What was your goal number of readers when you first started bloging? I never had a goal. My goal was just make people happy. im just liking make my own diary.
Nevn tre ting du savner med å være barn.
1. Ansvar – Nå tenker jeg ikke på å ha ansvar for bloggen jeg driver med, eller hunden min. Men det å ha et ansvar ovenfor meg selv. Regninger, om det skjer lekkasje – må jeg ringe for å få noen til å fikse det. Jeg sier ikke nå at dette er noen problemer for meg, men som barn, var ikke dette mitt ansvar.
2. Tanker – En annen ting er tankene. Jeg blir aldri kvitt tenkingen, det er alltid noe som dukker opp som jeg er nødt for å huske eller fikse.
3. Bruke tiden min på det jeg vil – Som barn våknet jeg opp, satt meg på sengekanten å spurte meg selv “hva skal jeg gjøre i dag?” jeg hadde ikke kjæreste, eller jobb. Alt jeg hadde var mamma, pappa og en lillesøster. Jeg har aldri våknet opp som voksen, satte meg på sengekanten på en lørdag og spurt meg selv “hva skal jeg gjøre idag? jeg har ingenting å gjøre”. Jeg savner å ha tiden til akkurat hva jeg vil, og la tankene tenke som de vil. Savner også veldig at mamma ikke rydder rommet mitt lenger, haha!
