Litt om innlegget fra igår natt

Det går fint med meg, takk for at dere bryr dere. Jeg setter pris på det, virkelig. Noen ganger, kanskje på spesielle datoer blir tiden min ekstra tøff. Selvom det har gått 4 år siden, føles det som igår. Det sitter fremdeles en klump i magen, og det går ikke en dag hvor jeg ikke stiller spørsmålet: hvordan hadde livet mitt vært om jeg hadde hatt en pappa fremdeles? 

Jeg har sett det værste jeg noen gang kunne tenke meg, jeg har sett min egen pappa forsvinne fra meg. Først vil jeg starte med å fortelle dere at pappa ikke var noen gal far, han var verdens herligste menneske. For 10 år siden var alt normalt, eller nesten. Det som var anderledes var sykehus-besøkene, han måtte på cellegiftskur. Det var ikke noen ekkel opplevelse for meg å være med han dit. Som dere kanskje vet, liker jeg å ha kontroll. Når jeg var med pappa på sykehuset følte jeg at legene oppdaterte meg på hva som kom til å skje og hva som skjedde underveis. Da hadde jeg kontroll. Ikke minst var jeg hos pappa og kunne se med mine egne øyne at snart skulle vi hjem igjen. Hjem å se på film og kose oss. 

Det kom desverre en dag, hvor vi ikke kom oss hjem. Hvor jeg var maktløs, og uten kontroll. Jeg kunne ikke gjøre noe, jeg kunne ikke gjøre annet enn å holde han i hånden. Følelsen var helt forferdelig. Legene sa ikke stort heller, de som alltid pleide å oppdatere meg. Så klart skjønte jeg at noe var galt da. Hva skulle jeg gjøre? Akkurat i det øyeblikket gjaldt tiden. Tiden til å fortelle hvor høyt jeg elsket han. Det var det beste og eneste jeg kunne gjøre. Hvor jævli er ikke det. Noen ganger er livet så urettferdig. Det er så mange uskyldige mennesker som rammes av kreft, som overhodet ikke fortjener det. Ingen fortjener det. Kan vi snart finne en kur som kan sette stopp? Vær så snill. Jeg er lei. Om jeg noen gang skulle bli en stor blogger, skal mye av penger gå til kreft foreningen. Jeg skal også gjøre alt i min makt for å sørge for at kreftpasienter har det godt på sykehusene. Barn og voksne. For JEG bryr meg. 

 

Kjære pappa

Hvorfor er du ikke her nå, og tørker bort tårene mine? Nå har det gått over 4 år siden vi fikk beskjeden om at tilstanden din var blitt forverret. Visste at du var veldig syk, men det skulle ikke gå denne veien. Hadde hele tiden håpet oppe, og hadde trua på at du skulle reise deg opp å gå ut av sykehuset- hjem.. hjem med oss. Da legene etterhvert fortalte at det var dine siste dager, stakk det langt i hjerte. Følte meg plutselig helt tom og alene. “Ingen deg, ingen meg” var det eneste som surret i hodet mitt. 

Tilbringte dag og natt på sykehuset sammen med deg, holdt deg i hånden og klemte deg helt til det tok slutt. Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe mere enn det. Skulle ønske jeg hadde krefter til å gjøre deg frisk. Prøvde å framstille meg selv som sterk og ikke gråte når du så, for jeg viste du fikk vondt ved å se oss ha det vondt – det ville jeg ikke. Pappa, jeg savner deg sånn.. 

 

That body



Jeg har lenge sett etter en søt body, endelig dukket denne opp i postkassen ♥ Har fått dilla på bodyer den siste tiden!

Nå skal jeg og kjæresten dra ut å spise litt mat, en vellfortjent middag etter mye shopping og trasking rundt. Tror faktisk han ligger å sover på andre enden av sofaen nå, haha. Tar det virkelig så lang tid for meg å skrive et innlegg? vel.. får kjappe meg nå. Så snakkes vi senere. Love you guys, xxx! 

// spørsmålsrunde her. 

Hvordan lage en bra videoblogg?

Hei alle mine flotte og søte lesere. Jeg har tittet innom bloggen deres, og ser noen av dere driver på med videoblogging. Kan jeg spørre etter hjelp fra dere? Jeg får det virkelig ikke til. Jeg har Canon eos 550D med objektivet 50mm f1.4 som jeg ønsker å bruke til filming. Kan noen fotoeksperter hjelpe meg med å forklare hvorfor filmen avsluttes etter 4 sekunder automatisk? Dersom dere ikke vet svaret – setter jeg uansett uendelig mye pris på litt film tips. Som for eksempel hvordan få godt med lys, en god lyd, video instillinger og redigeringsprogrammer.

Ps: ikke glem spørsmålsrunden min i innlegget under ♥

Språkreise: Orlando

Hello sweethearts! Dette er et svært etterlengtet innlegg på bloggen merker jeg, nemlig høydepunktene mine på språkreisen i Orlando. Jeg kommer ikke til å fortelle noe særlig om selve språkreisen, for jeg mener – bilder forteller det meste. Men om dere har veldig mange spørsmål, kan jeg kanskje lage en liten spørsmålsrunde på video til dere. Får se ann hvor mye spørsmål som dukker opp i kommentarfeltet. Ellers kan jeg beklage for dårlig kvalitet på bildene, jeg hadde desverre ikke det beste kameraet med meg. Men håper fremdeles dere liker innlegget, enjoy.

 


 

 


Snikksnakk – sponsede innlegg

I dette innlegget tenkte jeg å fortelle dere litt om mine sponsete innlegg. For som blogger får jeg ting sponset, det skal jeg ikke legge skjul på. Men hvert innlegg hvor jeg legger til en kommentar “innlegget inneholder annonselenker”, blir det hat.  Jeg syns det er rart, for dere elsker å se outfit bilder og dere elsker å se hvordan jeg sminker meg. Men dersom noen av klærne mine er sponset, da er plutselig innlegget veldig uinteressant for dere. Istedenfor fine kommentarer byttes det ut med at “dette har du skrevet kun for penger”. Vet dere hvor mange timer som ligger bak sponsete ting?  Det er ikke slik at jeg får en overraskende pakke i posten uten aning på hva det er, og skriver et innlegg til dere. Nei for all del ikke. Før jeg blir sponset ting, snakker jeg med de som eventuelt tar kontakt med meg. Vi diskuterer hvordan vi skal gå fram. For å si det enkelt og kort: mange selskaper har tilbudt meg å reklamere for produktene demmes, deretter sender de meg et referat på hva jeg skal si om produktene de sender meg. Tror dere virkelig jeg sier meg enig til dette? Aldri. 

Det er dette jeg mener vi diskuterer oss frem til. Jeg er en ærlig person, og som jeg pleier å si til selskapene, jeg sier ikke at produkter er bra – dersom jeg ikke syns det. Og det får selskapene leve med. Ellers ønsker jeg overhodet ikke bli sponset. Å få penger for å lyge til dere er ikke verdt en eneste krone, det er takket være dere som gjør at bloggen min er slik som den er. Det er takket være dere at jeg kan gjøre det jeg gjør. Det er takket være dere at dette er en del av jobben min. At sponsete innlegg kommer en gang i blant er dere nødt til å tåle. Dette er tross alt en del av mitt levebrød. Det er jobben min, og jeg er nødt for å gjøre det i blant. Jeg håper dere skjønner det, og det er noe jeg ikke kan slutte med uansett hva. Men det finnes løsninger og det finnes mange muligheter ved bloggen. Jeg kommer aldri i situasjonen hvor jeg har så lite penger at jeg er nødt for å trå til en hvit løgn for dere med sponsete ting. Det har aldri skjedd, og kommer aldri til å skje. 

Om jeg syns produktene som blir tilsendt meg er gode produkter, anbefaler jeg dem vidre. Om de er sponset eller ikke. For her ligger problemet, om jeg viser dere en foundation jeg selv har kjøpt – da er det ok. Men om den er sponset, så er det overhodet ikke greit. Jeg har reklamert for Makeupmekka for en stund siden, og ja – jeg elsker sminkekostene de har. Jeg syns de er bra. Sminken derimot – ikke noe særlig for meg. Bestevenninnen min elsker sminken fra makeupmekka, og hater sminkekostene. Alle har sine ulike meninger om ting. Så kanskje ikke alle mine sponsete produkter faller i smak hos dere, men jeg sier iallefall mine ærlige meninger om hvordan jeg oppfattet produktene. Jeg trodde det var det viktigste? Hva skal jeg svare når dere spør om jeg kan lage sminkevideo, når jeg elsker øyenbrynspudderet mitt som er sponset? skal jeg bruke en jeg selv har kjøpt, men som er mindre god for å unngå hatet? Det er en litt vrien situasjon for meg, og jeg vet ikke helt hva dere ønsker.. 

 

40.000,- er det verdt det?

Har jeg noen lesere som ønsker å dra på språkreise / evt en mor/far som vurderer å sende barna sine, men usikker på om de vil bruke så mye penger? Da burde du fortsette å lese dette innlegget.


“40.000,- for en USA tur, jeg kan like godt ta med hele familien dit” er det mange som tenker. Jeg skjønner hvorfor, absolutt. Prisen er latterlig dyr, men også latterlig verdt det. Nå sitter jeg her, 21 år gammel, og tenker tilbake på lille 16 årige Benedikte som dro på språkreise til Orlando. Jeg fikk karakteren 2 i engelsk når jeg gikk ut fra 10`ende klasse. Jeg hatet fremføringer og innleveringer på engelsk. Det var min største skrekk, som endte med å skulke ufattelig mange engelsk timer. Selv var jeg ikke særlig keen på å dra på språkreise. For ja, om jeg skulle, så ville jeg bo sammen med bestevenninnen min. Hvorfor? jo, så slapp jeg prate engelsk.

Med mye om og men, dro jeg. Gjett hvem som møtte meg på flyplassen i USA? Langt ifra bestevenninnen min, eller en norsk klasse som jeg skulle bo på villa sammen. Helt alene satt jeg plutselig i et hus med Rhonda & John, den nye vertsfamilien min! Jeg sa ikke et ord, jeg nikket og smilte i 1 uke. Jeg hadde så ufattelig mye på hjertet, jeg hadde så mye jeg ville fortelle de. Hvordan skal man snakke med engelske folk når du ikke kan engelsk? Jeg var i Orlando hos vertsfamilien min i 1 månede, det er klart jeg måtte starte å prøve. Jeg måtte jo snart få i meg mat jeg faktisk liker, spørre hvor jeg kunne vaske klærne mine og når klokken de skulle kjøre meg til skolen. 

Det kom et punkt på denne reisen, hvor det å “feile” ikke var galt. På skolen hjemme i Norge kan gjerne medelever le av deg, dersom du sier noe feil / ikke forstår. Nå var jeg endelig i trygge hender hvor alle ville mitt beste. Istedenfor å le av meg, rettet de på meg. Istedenfor å fortelle meg hvor dårlig jeg var i språket, så de forbedringene og pushet meg. Dette var ikke det beste en gang, det beste var å ikke føle seg alene. Over halvparten av alle som var med, lå på samme nivå som meg. Hvorfor drar man på språkreise? Jo, selvfølgelig opplevelsen og alle de nye vennene man får for resten av livet. Men fremst av alt, for å lære engelsk. Klarer dere gjette hvilken karakter jeg har i Engelsk nå på vitnemålet? Gjett, så avslører jeg det imorgen ♥ 

Surprise siss

WELCOME HOME SISS

For en søt lillesøster jeg har, herregud. Nystekte ore muffins på bordet, min absolutte nye favoritt. Er veldig stolt over at dette er laget fra bunn av. Hvordan fikk du det så godt? Frostingen var helt perfekt. Jeg fatter ikke? På en alder av 21 år har jeg enda ikke lært meg å lage frosting på cupcakes. *kreeemt* Anyways, nå skal jeg slappe godt av sammen med søsteren min. Det er deilig å ha henne på besøk, endelig. En veldig etterlengtet helg.

OPPSKRIFTEN KOMMER SENERE

SAMT BILDENE AV MUFFINSENE

How to get more blog readers

IF YOU’RE STRUGGLING TO GET BLOG READERS, READ THIS

1. Silikon og restylane. Det er bare å legge deg under kniven på øyeblikket – ellers blir du ingenting. 

2. For å komme deg høyt opp er du nødt for å by på deg selv. Dagens media syns alt fra nakenhet og til drama er morsomt. 

3. Lyg til leserne dine. Dikt opp noe som er “helt jævli” men som egentlig bare er en liten filleting. Som feks at det begynte å regne ute og håret ditt ble ødelagt. Det lange fine håret du hadde fikset i 3 timer.

4. Rediger på deg en svær rumpe slik at alle kan se den er redigert, men du skal fremdeles nekte på det. 

5. Brett ut hele privatlivet ditt. 

6. Hvor godt kjenner du meg som blogger? ♥ Skriv i kommentarfeltet om du skjønte at dette var tull alt sammen, eller om du trodde jeg var blåst. Haha! Alle innlegg kan ikke være like seriøs vær gang. En morsom måte å teste dere lesere på!

 

My morning routine

MY MORNING

Good morning sweeties, jeg har savnet dere. Lå lenge i natt å tenkte på hvor heldig jeg egentlig er. Jeg har startet en blogg med de mest fantastiske og søteste leserne. Det er lenge siden jeg har kjent på den følelsen. En god følelse! En vanlig start på dagen som blogger er ulikt fra mange andre – vi jobber hjemme i vår egen stue. 

IM WEARING

JUMPER FROM MANGO

BEKLAGER SÅ MYE FOR BILDEKVALITETEN

En typisk vanlig morgen for meg er først å fremst fikse meg før kameraet slåes på. Dermed tar jeg blogg bilder av enten frokosten min eller hvordan jeg ser ut. Slik som jeg har gjort nå. Min jobb dag tar aldri slutt, jeg mener – fra 07:00 og frem til 16:00, er jeg ofte på mailen min og bloggen for å besvare kommentarer så godt jeg kan. Etter 16:00 fokuserer jeg på innlegg. Tenker ofte på hvilke blogg innlegg jeg skal skrive, når jeg skal skrive de og ikke minst – fikser bildene klare. 

Står opp ♥ dusjer ♥ sminker meg ♥ frokost ♥ fiksing av bryn, vipper, negler osv ♥ finner frem kameraet ♥ bloggen