For litt siden, skrev jeg et innlegg om 5 syke opplevelser jeg aldri vil glemme, og der ble blant annet tornado nevnt på et av punktene. I innlegget beskrev jeg det som om det ikke var dramatisk overhode, men jeg ble nok så redd. Det sier vell seg selv, når man får mareritt etter innlegget, å drømmer om hele hendelsen på nytt..
Husker tornadoen som om det var i går. Vi var ferdig på skolen i Orlando, og stod ute å ventet på bussene for å dra hjem til vertsfamiliene våre. Tidlig på formiddagen begynte været allerede å endre seg ganske drastisk, plutselig ble himmelen mørkegrå, og det tordnet. Så ble det stille, før det igjen høljet ned med regn. Slik fortsatte det utover dagen. I det vi var ferdige på skolen, stod vi alle med paraply. Tett opp i hverandre. Plutselig dukker tornadoen opp, langt unna oss selvfølgelig. Men vi kunne se den alt for godt! Vi fikk beskjed om å holde roen, og vente å se hvilken vei den tok. For meg er det helt sykt å skulle stå ute, å håpe på at den ikke kommer mot oss (med tanke på hvor godt jeg kunne se den, ikke minst hvor stor den var). Mest sannsynlig har den ikke vært så veldig kraftig, men man så at den tok med seg ting oppi luften. Ganske sykt!
Den andre gangen var midt på natten. Denne gangen hadde vi fått advarsel, og var egentlig forberedt. Man kan vell aldri være klar for noe slikt, men det er veldig godt å i hvert fall vite at den ikke er livsfarlig. Husker faktisk jeg sendte melding til mamma om at jeg ville hjem den kvelden.
