💕 Følelsen av å aldri klare teorien. Det var vell den første tanken jeg satt med! Akkurat som om jeg ikke gruet meg til alt andre som også venter, oppkjøringen blant annet. Føler nesten det er verre å stryke på teori enn oppkjøring. Tror det er lettere å øve seg mot en ny oppkjøring, fremfor å øve seg til en ny teoriprøve. Det kan bli tungt å sitte i 2 ekstra uker, for å lese på samme dritten du akkurat har øvd som en idiot til. Vet ikke om dere føler det samme?
💕 Kommer aldri til å gå videre til neste trinn! Til de av dere som ikke har begynt med kjøretimer, vet kanskje ikke dette. Men vi har forskjellige trinn å bevege oss opp mot. Jeg er for eksempel på trinn 2, eller 3. Husker ikke helt. Men alt handler om hvor flink du er å håndtere bilen og situasjoner. Ikke minst, når er du klar for oppkjøring?! Jeg er usikker på når jeg kommer til å bevege meg vekk fra trinnet jeg er på nå, for det føles ikke greit ut. Jeg surrer veldig mye med vikeplikter.. Jeg vet jo når jeg har vikeplikt, svarte masse rett på teoriprøven om det. Det er bare alt stresset rundt i trafikken, som gjør at jeg ikke får nok tenke tid. Og da blir alt feil..😅
💕 Det blir bare bedre og bedre, for hver kjøretime. Selvom ting kan føles litt kjipt av og til, så er det viktig å kjøre masse. Jo mer du kjører, jo flinkere blir du! Jeg er veldig heldig med kjørelæreren min! Til tross for alle feilene jeg gjør, så klarer han til å få frem litt stå på vilje. “dette kan jeg!! dette klarer vi lett!”. Jeg går forresten til Nordlys trafikksenter, syns de er helt supre.
💕 Nå har jeg nærmet meg en oppkjøringsdato, og jeg syns det er skikkelig nervepirrende. For jeg vet hvor nervøs jeg blir i slike situasjoner!! Krysser alt jeg har, for at den følelsen forsvinner etterhvert. Kjørelæreren min var i hvert fall overbevist om at det vil bli bedre, når en selv føler seg trygg bak rattet.
💕 Det er ingenting som er mer motiverende nå, enn å ta lappen. For å kunne ta den, må du i hvert fall ha lyst på den. Det nytter ikke ta den, bare fordi “alle vennene dine har den”. Husker jeg startet å lese på den da jeg var 18 år. Hadde egentlig ikke noe særlig lyst på lappen, for å være helt ærlig. Jeg syns bil var noe dritt, og det interesserte meg overhodet ikke. Eneste grunnen til at jeg vurderte å ta den i 18 års alderen, var fordi jeg syns det var flaut å si “jeg har ikke lappen”. Så, det endte jo selvfølgelig opp med at jeg faktisk ikke gadd å lese til den. Tror jeg leste gjennom boken 1 gang, og tenkte “hell no, denne leser jeg aldri igjen!”. Nå har jeg faktisk behov for lappen, og kjenner virkelig at jeg vil ha den.
