Jeg er bare hun bloggeren fra Finnmark, hun som blogger om mote og hverdagslige ting. Hva annet er jeg? en reklameplakat. Er det virkelig alt dere ser i meg? Dere ser kun en jente bak et tastatur som skriver masse reklame? Jeg kan ikke skjønne det, beklager altså.
Jeg gjør så mye mer enn hva du tror, du som sitter å tror det er greit å gjøre narr av bloggere. Det er ikke bare knipse et eller to bilder for så å skrive selve innlegget. Det er mye mer som ligger bak. Men det er helt i orden, du skal få tro det du vil. Jeg gidder ikke bruke tiden min for å forklare meg en gang, om det er så jævla enkelt – burde vi alle tjent penger på bloggen å vært søkk rik. Det finnes heldige mennesker som får ting sponset, som tjener penger og som får mye oppmerksomhet. Jeg er en av dem som får ting sponset, ja, jeg er sykt heldig jeg. Som sagt, du skal få tro hva du vil. Men det blir så feil å skrive hat kommentarer uten å vite hva som ligger bak. Det blir så feil at du skal gjøre narr av meg, siden jeg kan jobbe hjemme fra sengen. Jeg elsker bloggen min, jeg elsker det jeg gjør. At du kommenterer dritt og prøver å tråkke meg ned, får ikke meg til å slutte. Du motiverer meg enda mer til å gjøre jobben min bedre! Det irriterer meg så mye å se hvordan bloggere blir dømt av andre mennesker, det irriterer meg så sinnsykt. Jeg skal ikke si at “jeg bryr meg ikke om hva som blir sagt” for såklart bryr jeg meg. Det er en grunn til at jeg skriver innlegget nå. Det verste jeg noen gang kan se eller høre – er når bloggere blir dømt under et sekund. Jeg er dritt lei.
Du viste hvor redd jeg var, så redd at jeg ikke turte å ringe dere for å fortelle hvor vondt jeg hadde det. Ingen ord kan strekke til hvor dårlig jeg følte meg, ikke på grunn av smerten, men fordi jeg viste hvilken vei jeg måtte gå. Jeg hadde ikke noe valg, satt i 2 timer før jeg klarte å sende dere en mail om tannlegeskrekken min.
Etter å ha unngått tannlege besøk i over 5 år, fikk jeg time hos dere. En time jeg såvidt turte å møte opp på. Jeg viste hva jeg gikk til, jeg gikk til en time hvor vi skulle ta bilder og se på tennene. Ikke noe mer. Tanken i seg selv er grei, men innerst inne var jeg livredd. Du så det så veldig godt når jeg satt meg i stolen, du så det likbleke ansiktet mitt med en kraftig sjelven stemme som svarte på spørsmålene du stilte.
Kvalmen kom stigende på, og bedre ble det ikke. Heldigvis skaffet du meg en time for borring veldig raskt. For du klarte å se på meg hvor redd jeg var, du klarte å lese meg som person. Du viste jeg kom til å sitte dag inn og dag ut – rett og slett syke meg selv ut frem til neste tannlege-time. For ja, jeg har tannlegeskrekk. Slik er det. Det tok knappe 2 dager før jeg måtte sette meg tilbake, sette meg tilbake i “helvettes stolen” som jeg pleide å kalle det. I forveien hadde jeg lest på nettet om hvordan det er å borre, hvor vondt det er og hvordan bedøvelses sprøyten er. Jeg hadde panikk. Det var skremmende historier..
Timen gikk ikke som jeg hadde håpet på, ops nei, der var det en rotfylling som måtte til. Ikke viste jeg helt hva det var, før du fortalte meg i korte trekk. Heldigvis fikk jeg gå hjem for å lufte tankene litt. Jeg er glad du ikke gikk rett på sak, for det hadde skremt livet ut av meg. Enda en ny time ble satt – og jeg kom tilbake. Unnskyld språk bruken, men fy faen jeg var redd. Å bruke internett var det verste jeg gjor. Jeg burde stolt på ordene dine. For vet du? Dette gikk smertefritt. Litt pauser, litt svimmel og litt varm.. men herregud, dette fikset du som ingenting.
Når jeg kommer til en tannlege forventer jeg ikke at du skal være lege i tillegg. Men i det jeg ble svimmel og holdt på å besvime av, roet du meg ned, du åpnet vinduene, du senket stolen og la en kald klut på pannen min. Jeg besvimte ikke av de to forrige timene vi hadde sammen, men jeg tror internette skremte meg denne gangen. Nordmo tannlegesenter – tusen millioner takk for en fin opplevelse. På en side håper jeg selvfølgelig vi aldri ses igjen, bortsett fra de årlige sjekkene. På den andre siden, kommer jeg aldri til å grue meg igjen på samme måte. Torunn på Nordmo – du fortjener all skryt! FOR EN DAME ♥
Det her er bare helt sinnsykt, alt som skjer rundt meg for tiden er vanvittig. Det er uvant og nytt alt sammen. I dag fikk jeg en mail som gikk følgende: I går avsluttet konkurransen Saleduck Fashion Blogger Awards og vi kan med glede fortelle at du, Benedikte Porsanger har stukket av med andreplassen.
Hey what? hva skjedde akkurat nå? 2 plass? Jeg er overlykkelig, og smiler fra øre til øre. Jeg trodde aldri i hele mitt liv at dere skulle orke å stemme på en “usynelig” blogger som meg. Eller det er hva jeg føler. Tenk at vi har kommet på andreplass, jeg sier vi, fordi jeg aldri hadde klart dette uten dere. Tusen takk igjen, et øyeblikk jeg aldri vil glemme ♥ Det betyr så uendelig masse!
