Jeg husker det som om det var i går; jeg var 14 år, lå våken til langt på natt og gledet meg til jeg ble 10 år eldre. Jeg var ikke så veldig mye preget av kroppspresset i denne alderen, men jeg husker det var en tid hvor jeg ofte ønsket å passe inn over alt. Nå som jeg har blitt 24 år, kan jeg selvfølgelig ikke annet enn å riste på hodet å tenke “hvorfor i all verden orket du..”. Det er enkelte ting man lærer å gi fra seg i 20 årene (heldigvis). 

Nå sitter jeg med en helt annen hverdag, og med helt andre tanker. Dette er begynnelsen på et par år med voksen alder. Ha solkrem hver dag, trene fordi det er en del av livet ditt, kjøpe hus, venninnene dine begynner å få barn. Det er mye som skjer rundt deg. Og for å si det mildt, på denne tiden lærer du hva du skal verdsette og ikke.
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

. . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er en ting jeg husker spesielt godt da jeg ble 20 år, og det var selvtilliten som kom fra ingen steds. Jeg klarte endelig innse at det finnes folk som er like rare som meg, som sitter med samme tanker og meninger som meg. Man kan ikke bli likt av alle, eller passe inn overalt. Det er vondt å innse i en alder av 14-17 år. Da vil man gjerne ha flest mulig venner og bli likt av omtrent alle rundt deg. Og når vi snakker om nettopp dette med å passe inn, vennskap dere! 

Trist nok, vil du miste kontakten med mange av dine “tidligere” venninner. Dere flytter kanskje fra hverandre, noen går på skole, noen er i arbeid, dere får forskjellige venninner..Det blir mye forandringer på kort tid. Men, du vil raskt se hvem som gir like mye innsats i et vennskap! Når du er rundt 20 år og oppover, så har man faktisk verken lyst eller ork, til å tilbringe tid med venner som aldri tar seg tiden til deg. Vær med de som elsker deg for den du er! 
 

Å undervurdere seg selv er vell helt normalt, hvem har ikke gjort det x-antall ganger i livet sitt? Det er akkurat som at tankegangen din stopper opp, og forteller deg at du har mer en nok å lære. Arbeidet, ferdighetene..du kan alt, men tankegangen din stopper deg. Og istedenfor å se din egen verdi, så ser du verdien alle andre har. Jeg vil fremdeles påstå at jeg er svært kritisk til meg selv på arbeid, det er nok aldri noe som vil forsvinne helt. Men nå som jeg har blitt litt eldre, kan jeg med hånda på hjerte si at disse vrengte forestillingene om at jeg ikke er god nok, er erstattet med en sunn dose ego! ✨