Du strekte deg langt for å beskytte meg, på alle mulige måter. Jeg husker vær gang det var noe i veien (dette kunne være alt fra bekymringer ved puberteten til krangling i vennegjengen på skolen), så ville du alltid lytte. Du lyttet alltid for å høre hva som hadde skjedd og hva som var problemet, du ville høre alt. Jeg satt gråtende ved siden av, og fortalte. Da jeg var ferdig, tok du opp gitaren og lagde en sang. En sang som fortalte meg hva jeg burde gjøre, tips og råd, dine meninger og at jeg skal ta alt med et smil. Det var din måte å gjøre det på, og jeg elsket det. For vet du hva? jeg fikk med meg hvert eneste ord du sang. Jeg fikk så mange svar gjennom sangene dine, uten å trenge å spørre så veldig mye – fordi du lyttet. 

Plutselig stod jeg alene i den store verden, uten deg. Men du lærte meg noe viktig, kjærlighet. Uten den kjærligheten du gav meg, hadde jeg aldri klart meg. Du lærte meg hvordan man skulle være en god venn, for jeg så hvordan du behandlet dine venner. Du lærte meg hvordan jeg skal hjelpe andre, for jeg så deg hjelpe. Du lærte meg å lytte, for jeg så deg lytte. Du lærte meg ordtaket: vær mot andre, slik du vil at andre skal være mot deg – gjennom måten du var på. Dette er noe jeg har tatt med meg videre i livet, og det er sant som du sier, det føles ekstra godt når man har klart å hjelpe et menneske på en eller annen måte. Hvor fantastisk er ikke du, pappa? Jeg er så stolt. Jeg er evig takknemlig. 

Du er en ekte helt! Gratulerer så masse med dagen, verdens fineste pappa. ♥  Elsker deg mer enn alt annet.