Fikk kritikk på bussen hjem

Og jeg som trodde det var vi Nordlenninger som snakket rett fra levra! For ca 1 uke siden sto jeg på bussholdeplassen og ventet på bussen da jeg møtte en dame som hadde lest bloggen min. Jeg fikk en kommentar som denne “herregud du er jo kjempe søt, skjønner ikke hvorfor du fremstiller deg slik som du gjør på bloggen! og forresten, du burde kanskje begynne å være deg selv litt mer..og syns du ska slutte å være som alle andre!” – eeh unnskyld meg? dømmer du meg virkelig på grunn av bloggen? haha, tror ikke denne dama forsto selv hvorfor jeg ble fornærmet, hun minte meg litt om Vilde i skam (en som kanskje snakker litt for fort uten å tenke seg om). Men det er helt greit, jeg kan forstå hva hun mente. Jeg viser dere kun en side av meg selv; jenta med sine egne meninger, jenta som elsker å blogge, jenta som snakker om hverdagen sin og legger ut bilder som kanskje ikke ligner helt meg selv i virkeligheta. For i virkeligheta er jeg en glad, sprudlende og sosial person. Det er så mye dere ikke får se, nettopp fordi jeg ikke ønsker å dele så alt for mye av meg selv. Men at jeg burde være meg selv, og ikke som alle andre? Altså, du kan ikke fortelle meg hvordan jeg skal være, dette er meg. Jeg blogger av mine interesser, av mine gleder og av det jeg liker.

Kritikk min største svakhet. Om noen kommer å forteller meg at jeg skriver dårlig, blir jeg mer såret enn om noen kaller meg stygg. Om noen forteller meg at bloggen min er kjedelig, blir jeg tusen ganger mer lei meg enn om noen kaller meg feit. Å få direkte kommentarer på utseende gjør meg ingenting, jeg vet selv hvordan jeg ser ut og er fornøyd med det. Bloggen derimot, et et svakere punkt. Jeg vet at ordforrådet mitt suger, jeg vet at bloggen min ikke er særlig stor, jeg vet at bloggen kan være kjedelig til tider. Jeg syns bare det er så jævli å høre at det ikke er bra nok når jeg har jobbet beinhardt med det. Men på den andre siden blir jeg utrolig glad for alle kritikk kommentarene, for det er ikke vondt ment. Jeg vet det ♥ Jeg har verdens beste lesere, og jeg vet av hele mitt hjerte at ingen av dere ønsker å såre meg på noen måter. Dere vil hjelpe, dere vil bidra til å gjøre bloggen min bedre. Det er rart å sitte med så forskjellige følelser på en gang..

2 kommentarer
    1. Av og til skjønner jeg ikke at folk tørr. Jeg er for at man kan tenke hva man vil om folk, men man trenger absolutt ikke å si det høyt og i hvertfall ikke til personen med mindre det er snakk om noe alvorlig.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg