Jeg prøver fremdeles å unngå komlokk, for som dere vet, det betyr ulykke. Haha! I værste fall, om jeg skulle være uheldig, har selveste Benedikte diktet opp en egen teori om at hvis jeg tråkker på enda et komlokk – vil “ulykken” tilbakestilles til null. Kult å si dette i en alder av 21..

Om noen starter å snakke geografi forsvinner jeg fort fra bordet, for jeg kan absolutt ingenting. Det er flaut! Min største frykt er å skulle bli kjent med nye mennesker, og så trekker de for eksempel opp geografi i samtalen. Ja, da sitter første inntrykket godt. “Hun der.. hun er blåst.”

Hukommelsen min er helt utrolig. La oss si vi spiller kortspill, hvor jeg får 10 sekunder på meg å huske alle kortene. I det øyeblikket jeg skal fortelle hvilke kort som var på borde, har jeg ingen sjansje. Kom heller tilbake til meg om 3 år, da vil jeg nemlig mest sannsynligvis huske hvilke kort som lå på det jævla borde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er dårlig på å tilgi, noe som kan være en bra og dårlig ting på samme tid. Venner som går å snakker dritt om meg bak ryggen er ikke noe jeg tilgir for eksempel. Jeg sperrer de helt ute av verden min. Når det er sagt, så er jeg en utrolig sta person, så når jeg har bestemt meg for en ting, endres det ikke. Jeg kan sikkert spytte ut med at det går greit, selv om det innerst inne ikke går greit. Jeg kan omgås med de personene, men ingen jeg direkte vil ha i livet mitt som jeg ville kalt venner. Hvem har behov for falske venner? ikke meg, jeg tar heller vare på de som vil meg godt.

Okei, jeg trengte litt hjelp med dette punktet så her kommer kjæresten min sin lille tanke om hva dere kanskje ikke viste om meg: Benedikte ja, det er mange ting dere ikke vet om henne. Retningssansen likner ikke grisen, hukommelse som en gullfisk og sta som pokkern er bare den lille delen. Det mest irriterende med Benedikte (nå skal jeg ikke klage, veldig glad for at dama tar seg av husarbeidet), men klokken 08:00? Jeg sover, og da vil jeg gjerne unngå støvsuging inne på rommet. Så kan vi fortsette, skal gi dere et litt annet morsomt punkt her. Selv er jeg veldig glad i Cola, og drikker det så og si hver eneste dag. Lille frøken Porsanger, heller brus i glasset sitt, gjerne skal hun fylle det opp med isbiter og hele pakka – og dere, gjør dere klar for den morsomste delen. Alle tror jo hun skal drikke opp glasset som vanlige mennesker, men hun er alltid så treg. Isbitene rekker å smelte, colaen smaker vann, og hun tar en slurk – så sier hun “jeg tror ikke jeg liker cola mer”.  Det skjer vær gang. Det som er artig, er at hun helt sikkert tror Colaen har vannsmak i seg? Ikke vet jeg. Du er en jente for deg selv, Benedikte.. Slik vi liker deg. Du sprer glede rundt deg uten at du merker det selv ♥