I ENJOY BEING ALONE A LOT OF THE TIME
Jeg liker å være alene mye av tiden og foretrekker heller en filmkveld enn å ta en tur på byen. Eller nei, jeg vil faktisk ikke si det. Haha! Det jeg prøver å si, jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, selvom det kan virke det motsatte. Jeg er en veldig sosial person som ellers kommer veldig godt overens med alle jeg møter (nesten alle), og er ofte sammen med en eller annen person. Det er fort å glemme hvordan det er og faktisk være litt alene. Jeg elsker å feste sammen med gode venner, jeg elsker å dra på middags date med bestevenninnene, og jeg elsker å være samboer med verdens beste kjæreste. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg var flinkere å koble litt ut, koble ut fra verden. Bare være meg.
Hvordan skal jeg forklare en situasjon jeg selv ikke skjønner? Jeg trives ufattelig mye med alle jeg har rundt meg, men fremdeles har jeg et lite ønske om å bli flinkere på å koble litt ut? Det er merkelig. Akkurat nå har jeg bare lyst å sette meg på en båt, se ut over havet, ta spa, et glass vin og nyte utsiktet. Helt seriøst, eller bare sette meg spontant på en fly tur og ta meg inn på hotell. Jeg vil hoppe i fallskjerm! Klarer dere se poenget mitt? Det føles ut som at tiden har blitt stoppet opp, alle drømmene mine bare er der, men blir ikke fullført fordi jeg ikke klarer å koble ut fra den hektiske hverdagen min (som egentlig ikke er så hektisk, det er bare meg som lager flere avtaler enn hva tidsplanen egentlig rekker).