Gravid uke 27

GRAVID UKE 27

26 uker + 6 dager
2 Trimester
Termin: februar

Graviditetssymptomer: Jeg sliter fremdeles med det samme som sist! I tillegg har jeg fått økt svangerskaps kløe på magen! Takker gud for at jeg ikke har fått halsbrann og sure oppstøt. Det var faktisk noe jeg slet litt med før jeg ble gravid, så jeg hadde litt noia for å bli plaget med det under graviditeten også!

Pluss: Teeeenk!!! Snart i tredje og siste trimesteret, herreguuuud. Jeg har lenge kjent spark, og liv i magen generelt. Men aldri så godt som nå!!😍😍

Minus: På grunn av så høy vitaminmangel, så har jeg den siste tiden vært ganske utslitt og utbrent. Det har vært tøft, i tillegg har jeg hatt andre bekymringer som jeg ikke ønsker å gå ut med her. Det har vært 2 heftige uker, men ser ut til at det begynner å komme seg litt nå.

Babyens utvikling: Nå er baby på størrelse som et blomkålhode, og veier omkring 1 – 1,3 kg.

Kropp og forandringer: Jeg føler meg tung, spesielt om morgenen.

Innkjøp: Nå har vi endelig klart å bestemme oss for de mest nødvendige innkjøpene, men vi avventer litt med å bestille! Foreløpig har jeg kun kjøpt inn 1 sett med ullklær, og en søt body. 🙂

Ukens must have: Masse puter i sengen, jeg klarer ikke sove ordentlig uten. Trenger noen bak ryggen, og noen til å ha mellom lårene. Stakkars kjæresten, tro om han syns det er trangt å sove med meg.. lillesøster sa i hvert fall at jeg brukte over halve sengen da vi sov sammen. Hun var nesten irritert når vi våknet! Hahah!

 

Anbefaling på barnevogn? Hjelp!

Tiden er inne for å se på baby utstyr, i hvert fall begynne å tenke på hva man skal kjøpe inn. Om vi ikke kjøper noe denne måneden, eller neste, så har vi i hvert fall en plan. Siden dette er helt nytt for meg, så trenger jeg virkelig all hjelp. Føler det er et evig prosjekt, alt har jo fordeler og ulemper..

Er det en ting jeg aldri blir klok på, så er det barnevogner. Jeg trenger en vogn som er lett å bære, da vi har et par trapper å komme oss gjennom. Et stort pluss om den er egnet både for å trille turer, og ha med seg når man skal på en liten shoppings runde i byen. Er det litt for mye å be om kanskje? Og hvordan er barnevogner på vinterføre egentlig? Bor i Finnmark, så man må åpenbart kunne trille på sne.

Til dere som har gått gjennom dette før, hva anbefaler dere?

Hvordan jeg fant ut at jeg er gravid

Det tok meg nøyaktig 7 uker før jeg skjønte at det var noe på gang. I alle mine år har jeg gått på p-piller, det er den type prevansjon jeg har brukt siden jeg var 16 år. Det har aldri slått meg en tanke om å bytte til p-plaster, spiral..uansett hva. Men så dro jeg til legen, og fikk vite at jeg bør bytte p-piller, fordi jeg gikk på verstingene når det kom til økt sjanse for blodpropp. I tillegg til at jeg hadde ganske høyt blodtrykk da de sjekket. Så her startet det!

Jeg stoppet på p-pillene, og hadde ingen planer om å begynne på de igjen. Hvorfor? fordi jeg ikke følte meg komfortabel med å proppe kroppen full, av disse pillene hver eneste kveld lenger. Men størst av alt, fordi det ikke gjorde noe dersom jeg skulle bli gravid. Og gravid ble jeg, overraskende raskt. Jeg trodde det tok sin tid før kroppen bare klarte avvende seg p-pillene, men der tok jeg feil.

Og her gjorde det også vanskelig å avgjøre; er jeg blitt gravid, eller er mensen forsinket siden jeg nylig har stoppet på p-piller? Jeg viste jo på forhånd at det kunne ta opp til 1 år før mensen ville bli ordentlig regelmessig, og at den kunne komme og gå litt..men nå hadde menstruasjonen min vært ganske regelmessig de første 2 månedene etter å ha stoppet på p-pillene. Så kanskje jeg slapp veldig billig unna, og at kroppen stabiliserte seg raskt for min del? Det gjorde den, og det kan også ha bidratt med hvor fort det gikk.

Først og fremst ble mensen utelukket, det var jo det som åpnet tankene mine på å kjøpe en graviditetstest. Men jeg avventet litt, i tilfellet. Etter 2 uker, ble magen oppblåst. Ikke bare i et par dager, men i uker. Så da skjønte jeg det veldig raskt! Heftet ikke før jeg stod med en test i hånda som viste 3+ ♥ Et av de lykkeligste øyeblikkene i livet så langt.

Klarer ikke vente med å møte lillingen! ♥

 

Gravid – uke 24

GRAVID UKE 24

24 uker + 6 dager
2 Trimester
Termin: februar

Graviditetssymptomer: Jeg har begynt å få leggkramper, det gjør så vondt! Herregud for en skrekkelig smerte, haha! Sier jeg som skal føde. Ellers har jeg fått en helt ekstremt kløe på føttene. Trodde man pleide å klø på magen, hoftene og områder som strekker seg mye, eller tar jeg feil?

Pluss: Jeg har ofte kontroller, og er innom sykehuset typ 1-2 ganger i måneden. I tillegg til en god oppfølgning av jordmor og lege her hjemme! Det føles godt og betryggende.

Minus: Jeg har den siste tiden vært litt bekymret. Vet ikke helt hva for, men vi alle som går gravide har vell en eller annen tanke som skremmer oss litt. Men det har absolutt ikke vært en “plage”, jeg klarer å legge det bak meg. Føler det er så utrolig viktig å kunne nyte en så fin tid som dette.

Babyens utvikling: Lille gull er allerede blitt rundt 30cm langt, og veier så mye som 700-800gram. Dette er kun ca. målinger fra appen som jeg har lastet ned. Men det er sykt hvor fort tiden går nå, jeg holder ikke med. Kan også bekrefte at man kjenner babyen presse veeeldig på blæren.

Kropp og forandringer: Ingen strekkmerker enda, til de av dere som har spurt. Den største forandringen hittil er magen, helt klart. Merker at jeg våkner om nettene hver gang jeg skal snu meg, så da lurer jeg egentlig på hvordan tiden mot slutten vil bli. Tenker det blir mye ubehagelige stillinger, og veldig lite søvn! Haha, jeg gleder meg..

Ukens cravings: Jeg har ikke hatt en eneste cravings under hele svangerskapet. Melkehjerter og cola har jeg alltid elsket, så det er jo ikke nytt for noen. Men jeg har fått avsmak på masse, som blant annet kylling! Så for min del er det mer ting jeg har fått avsmak på, enn cravings. Husker tidlig i graviditeten, så taklet jeg ikke fastfood eller brus. Jeg klarte ikke tanken på det!

Gravid: fra uke 4-14

Uke 4

HERREGUD, testen er positiv!! Jeg ringte fastlegen min ganske så raskt etterpå, og fikk time. Takk gud, for denne frøkna var ganske stresset og fra seg. Jeg viste ikke hvem jeg skulle kontakte og hva jeg skulle gjøre. Tusen spørsmål og tanker på en og samme tid. Jeg kom meg til legen, og fikk videre veiledning derifra. Jeg hadde faktisk verdens beste fastlege, helt sjukt trist at han har sluttet.. veldig tøft for meg, midt under dette å måtte bytte lege. Men men! Jeg har ikke hatt noen graviditetssymptomer så langt, og det burde nytes så lenge som mulig!

Uke 5

Jeg har bestemt meg for å reise hjem, 5 timers kjøretur for å fortelle mamma og lillesøster. Det er selvfølgelig veldig tidlig i et svangerskap og skulle dele en slik nyhet, men vi har et veldig nært forhold. Jeg ønsker å ha de med meg gjennom hele reisen, om det blir på godt eller vondt. Husker symptomene startet svakt allerede i denne uken! Magen var oppblåst, og ble små kvalm av ingenting. Middagslukt var den verste, stakkars kjæresten som måtte lage middag for to i nesten 12 uker alene.. haha! Ellers kjente jeg at jobbdagene begynte å bli tunge, jeg var helt utmattet etter en 8 timers arbeidsdag. Husker tankene om hvordan ting ville bli fremover slo meg hardt. Viste ikke helt hva jeg kunne forvente meg og hvordan kroppen vil reagere på alt fremover. Gru gledet meg veldig!

Uke 6

Okei, jeg har fått pustet ut og endelig ringt legen igjen. Kjenner jeg trenger en ordentlig bekreftelse på hva som nylig har skjedd, er det virkelig sant? Det rare denne uken, var at alle symptomene plutselig hadde forsvunnet. Kjente for første gang, frykten på en missed abortion. Jeg gjorde det verste noen sinne, søkte på google! Søkte opp hvorfor symptomene bare forsvant ut av det blå, for på dette tidspunktet, hadde jeg ingen å spørre. For det var jo ingen som viste at jeg var gravid.. Heldigvis har jeg en flott lege, som tok meg umiddelbart inn på undersøkelse. I denne uken fikk jeg min første ultralyd også. Det var for tidlig å si noe om hvor vidt det lille frøet var friskt, men vi kunne se et lite blinkende hjertet på skjermen. Lettelse!! Og ja, jeg fikk beskjed om at istedenfor å bekymre meg for symptomene, burde jeg heller sette pris på de gode dagene.

Uke 7 

Shit, nå får man virkelig kjenne på det å være gravid. Jeg lå strakt ut på sofaen dag inn og dag ut. Jeg var så kvalm! Det verste jeg vet er å spy, livredd for det. Enn så lenge holder jeg smilet oppe. Ingen oppkast! Hele denne uken, og frem til uke 12 var ganske tøffe. Men det er absolutt ikke noe å klage på, jeg vil nesten putte meg inn som en av de “heldige”.. Så til tross for at jeg lå strakt ut og sov dagene vekk, så smilte jeg stort for at jeg var i såppas god form, om man skal sammenlikne med mange andre.

Uke 12

3 måneder allerede..tiden flyr! Først nå har kvalmen begynt å gi seg. Nå føles jeg i hvert fall levende, helt fra uke 7, og frem til uke 12, har jeg ikke gjort annet enn å være dårlig. Jeg dro faktisk hjem til mamma i et par uker! Godt å komme hjem å tenke på andre ting, der har vi jo hund i tillegg. Det fikk meg i hvert fall på helt andre tanker <3 Det har ikke blitt mye trening, eller mye venninne tid de seneste ukene – og det beklager jeg så mye for! Bestevenninnen min som spurte om jeg ville være med ut å drinke, andre bestien min som lurte på om jeg ville bli med å jogge, og tredje bestien som skulle ha bursdagsfest å jeg dro hjem dødstidlig..her er forklaringen!

Uke 13

Kvalmen har sin plass fremdeles, langt i fra like ille som det den har vært. Nå er det mer at den kommer hvis jeg blir stresset, eller hvis det blir veldig varmt i rommet jeg er på. Jeg blir svimmel av ingenting, og ryggen har begynt å verke. Men det er absolutt ikke noe jeg griner over, jeg har egentlig sett den komme. Så jeg er klar! Bring it ooon!! 

Uke 14

I dag var jeg og mamma på ultralyd sammen. Jeg ønsker dessverre ikke gå så veldig mye inn på det, men jeg vil få en tettere oppfølgning enn vanlig. Det føles trygt at de følger meg nøye opp og passer på at alt går som normalt. Det var uansett veldig koselig å ha mamma med, skikkelig betryggende. Vi fikk se lille baby sprelle rundt (skikkelig aktiv), hjertet mitt smelter. Det er så uvirkelig og rart. Man tørr liksom ikke glede seg helt enda, men man gjør jo det, innerst inne. Jeg tror det er viktig at man er klar over det som kan skje, men samtidig skal man ikke bare gå å bekymre seg..

Jeg er gravid!

KLARER IKKE VENTE MED Å SE HVEM DENNE LILLINGEN ER! <3

Surprise <3 Vi skal bli foreldre! Vet ikke hvor jeg skal starte med å fortelle alt, men en ting er sikkert, jeg kommer naturligvis blogge meg gjennom graviditeten. Jeg er så glad, spent, nervøs..alt på en gang. Det har vært vanskelig å sitte på en så stor hemmelighet, uten å si noe. Det kjennes fremdeles uvirkelig og vi har nok enda ikke forstått det helt selv. Tenk, nå blir det plutselig oss to, og en liten baby. <3 Jeg kommer til å oppdatere dere om alt som har skjedd de seneste månedene, hva som har foregått mens jeg har holdt det hemmelig, hvordan vi fortalte det til de nærmeste, kjønn og alt dere ønsker å vite. Vi er i hvert fall sykt takknemlig og glade, og jeg håper dere vil bli med på reisen fremover!!