Nå begynner det å bli noen år siden jeg opprettet bloggen min, og dermed har jeg også postet mye forskjellig her inne. Alt fra tanker og meninger, til store deler av livet mitt. Dere spør ofte om det er noen innlegg jeg angrer på, og svaret er enkelt ja.
– De innleggene jeg helt klart angrer mest på, er innleggene som omhandler hat kommentarer og kjærlighetslivet mitt. Hat kommentarer er absolutt ikke noe jeg orker å legge vekt på, den dag i dag. Men det var åpenbart at enkelte kommentarer traff meg veldig lett før, og jeg braste ut i innlegg hver eneste gang. Det er selvfølgelig ikke kult å lese i dag. Jeg forstod ikke at det ville renne inn enda mer hat, dersom haterne så at de fikk oppmerksomheten min på det. Tvert i mot, så trodde jeg de fleste ville la vær å skrive hat, om de bare så at jeg ble lei meg. Tenker det er flott å snakke ut om mobbing og hat kommentarer! Det trenger nødvendigvis ikke bety at man tar seg nær av det, eller at man blir lei seg. For enkelte ting behøver man faktisk ta opp, og sette en stopp på. Men det var ikke akkurat det jeg gjorde. Jeg gikk i forsvarsmodus, så usikker som jeg var. Jeg gjorde alt for å beskytte meg selv, og overbevise de om at det de skrev ikke stemte. En stor feil, jeg har lært av!
Den siste tingen jeg angrer veldig på, er kjærlighetslivet jeg har vært så åpen om. Føler ikke det har kommet så veldig mye godt ut av det, annet enn stygge kommentarer. Vi blir alltid fortalt hva som er rett og galt, hvordan et forhold burde være og ikke. Kan man ikke bare få ha det forholdet man har? Så lenge man er fornøyd med det selv, så burde det jo ikke være et problem.
Nå vet jeg de fleste av dere prøver å sikte til den gamle bloggen som er slettet, og i den perioden burde jeg strengt tatt ikke opprettet en blogg i det store og hele. Det ble sagt mye dumt, og mye unødvendig der. Jeg står for alt som blir postet på bloggen min, men jeg kan ikke akkurat si meg enig i 19 år gamle Benedikte og hennes meninger nå. Jeg har blitt mye eldre, og det er klart jeg tenker mer nøye gjennom hva som faktisk blir publisert. Men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det nå, det var meg før. Det var slik jeg tenkte og mente den gang. Jeg feiler, og tar lærdom av feilene jeg har gjort. Jeg som person, har i hvert fall forandret meg ekstremt mye på disse årene! Kan lage et nytt innlegg om den bloggen senere, dersom det er ønskelig. Selvom jeg egentlig ikke føler behovet for å trekke den opp, og forklare meg mer enn hva jeg har gjort.
