..jeg mener, jeg husker fremdeles da jeg gikk på videregående, hvor alt handlet om å ha flest venner. Falske eller ikke, det hadde ingenting å si. Om du “bare” satt med 4 venninner på skolen, så var du ikke en av de kuleste. For å si det mildt! Jeg har alltid hatt mennesker rundt meg, noe jeg er sykt takknemlig for. Jeg har hele tiden hatt bestevenninner som alltid har vært der for meg, uansett hvor lang tid det tok før man så hverandre. Det var liksom venninner man alltid viste at man hadde, det samme viste de om meg. 

Men jeg var også en av de som skulle ha mange venner, dette utartet seg spesielt på videregående. Jo flere, desto bedre..Og (unnskyld ordbruken) men fy faen som jeg angrer. Herregud så mye dritt jeg kunne unngått å høre, dersom jeg bare holdt meg til venner som ville meg godt. Så utrolig mye mer hyggelig jeg ville hatt det, dersom jeg kun var med de folka som spredde glede. Ikke misforstå meg – jeg hadde det også. Og jeg elsket å henge med de, det gjør jeg fremdeles. Jeg er evig glad for alle de fine menneskene jeg fikk bli kjent med!! De som faktisk ønsket å se meg lykkes, fremfor å faile. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg prøver vell egentlig bare si at venner som du faktisk kan tilbringe tid med, venner du kan stole på, venner som vil deg godt (ikke minst!!), og venner som alltid vil være der for deg: er også venner du alltid kommer til å ha med deg videre. De “venninnene” som kun er der for å le av deg når du feiler, de som slenger seg med å snakker dritt bak ryggen din (frem for å heve deg opp), og de som kun er der når de trenger noe selv – er absolutt ikke noen mennesker du kommer til å foretrekke å ha med deg inn i livet. Trust me! Det blir kanskje feil å si at jeg angrer på tiden jeg brukte på alt dette tullet, for det er jo dette som har formet meg til den jeg er i dag. Èn god venn, er så mye bedre enn tusen falske.