Kjære tannlege

Du viste hvor redd jeg var, så redd at jeg ikke turte å ringe dere for å fortelle hvor vondt jeg hadde det. Ingen ord kan strekke til hvor dårlig jeg følte meg, ikke på grunn av smerten, men fordi jeg viste hvilken vei jeg måtte gå. Jeg hadde ikke noe valg, satt i 2 timer før jeg klarte å sende dere en mail om tannlegeskrekken min.

Etter å ha unngått tannlege besøk i over 5 år, fikk jeg time hos dere. En time jeg såvidt turte å møte opp på. Jeg viste hva jeg gikk til, jeg gikk til en time hvor vi skulle ta bilder og se på tennene. Ikke noe mer. Tanken i seg selv er grei, men innerst inne var jeg livredd. Du så det så veldig godt når jeg satt meg i stolen, du så det likbleke ansiktet mitt med en kraftig sjelven stemme som svarte på spørsmålene du stilte.

Et hull, to hull..

Kvalmen kom stigende på, og bedre ble det ikke. Heldigvis skaffet du meg en time for borring veldig raskt. For du klarte å se på meg hvor redd jeg var, du klarte å lese meg som person. Du viste jeg kom til å sitte dag inn og dag ut – rett og slett syke meg selv ut frem til neste tannlege-time. For ja, jeg har tannlegeskrekk. Slik er det. Det tok knappe 2 dager før jeg måtte sette meg tilbake, sette meg tilbake i “helvettes stolen” som jeg pleide å kalle det. I forveien hadde jeg lest på nettet om hvordan det er å borre, hvor vondt det er og hvordan bedøvelses sprøyten er. Jeg hadde panikk. Det var skremmende historier..

Timen gikk ikke som jeg hadde håpet på, ops nei, der var det en rotfylling som måtte til. Ikke viste jeg helt hva det var, før du fortalte meg i korte trekk. Heldigvis fikk jeg gå hjem for å lufte tankene litt. Jeg er glad du ikke gikk rett på sak, for det hadde skremt livet ut av meg. Enda en ny time ble satt – og jeg kom tilbake. Unnskyld språk bruken, men fy faen jeg var redd. Å bruke internett var det verste jeg gjor. Jeg burde stolt på ordene dine. For vet du? Dette gikk smertefritt. Litt pauser, litt svimmel og litt varm.. men herregud, dette fikset du som ingenting.

Når jeg kommer til en tannlege forventer jeg ikke at du skal være lege i tillegg. Men i det jeg ble svimmel og holdt på å besvime av, roet du meg ned, du åpnet vinduene, du senket stolen og la en kald klut på pannen min. Jeg besvimte ikke av de to forrige timene vi hadde sammen, men jeg tror internette skremte meg denne gangen. Nordmo tannlegesenter – tusen millioner takk for en fin opplevelse. På en side håper jeg selvfølgelig vi aldri ses igjen, bortsett fra de årlige sjekkene. På den andre siden, kommer jeg aldri til å grue meg igjen på samme måte. Torunn på Nordmo – du fortjener all skryt! FOR EN DAME ♥

8 kommentarer
    1. Uff 🙁 Du er ikke alene om å ha tannlegeskrekk, for jeg kjenner meg igjen i det du skriver her. Høres ut som at du har funnet en tannlege som du trives med, så jeg er kjempeglad på dine vegne 😀

    2. Jeg har også tannlegeskrekk, men har heldigvis funnet meg en tannlege som er superflink.
      Han tar hensyn til at jeg er redd og bruker litt tid på å forklare hva han skal gjøre. Han gir nok bedøvelse til å lamme en hest i 14 dager og spør stadig om det går bra. Takk og lov at det finnes slike tannleger. :O)
      Jeg har til og med turt borre uten bedøvelse en gang nå. Så jeg er tøffere.
      Lykke til videre!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg