IM WEARING
TOP FROM BIKBOK
JEANS FROM ZARA
BE YOURSELF
Jeg tenkte å skrive et litt mer privat innlegg om meg selv, være litt mer åpen mot dere. Jeg har aldri skrevet et innlegg som dette før. På bloggen kan det virke som et perfekt liv, en perfekt blogg og en jente som aldri får frekke kommentarer mot seg. Slik er det desverre ikke. Jeg har gått gjennom mine tøffe perioder, hvor jeg lenge har prøvd å finne ut hvem jeg egentlig er.
Et liv uten pappa, bestevenninnen min og en god kompis som forsvant brått fra meg på samme tid, gjor meg usikker. Jeg har aldri vært den jenta som har vært usikker på seg selv, eller tvilt på seg selv. Var det deprisjonen som gjor meg det? Å late som om jeg ikke bryr meg, er noe av det jeg er flinkest på. Innerst inne svir det. Det er rart hvordan ting kan forandre en person. Det er selvfølgelig ikke rart å sørge over at liv har gått tapt. Men at det kan forandre et liv så mye(?) Jeg mener, om en dame skal over gangfeltet, og jeg stopper bilen for å la henne spasere over veien – og hun gir meg et vink, da blir jeg glad. Jeg blir så glad! Dette er antakeligvis ting jeg ellers aldri ville brydd meg om tidligere. Er jeg blitt gal? Det er så mange slike type småting som gjør meg glad. Samtidig er det en vond side av dette – like mye bryr jeg meg om hva andre tenker om meg og alle de frekke kommentarene.
2015
Vel.. her er innlegget jeg skrev som aldri ble publisert for 2 år tilbake. Jeg var så svak, så ufattelig svak. Nå får dere kanskje et bedre svar på hvorfor jeg ikke taklet topp 40 på blogg.no. Det ble rett og slett for tøft. Tid leger sår, virkelig. Jeg trengte tid, kjærlighet og gode venner. Jeg måtte finne styrken tilbake, på et eller annet vis, har jeg klart det. Nå er det ikke slik at jeg ikke bryr meg dersom noen skulle gi meg et vink eller smil – det er kjempe koselig! Men derimot hat, netthets og frekke kommentarer har jeg lært å takle på en måte jeg aldri trodde gikk. De som slenger dritt, er de jeg syns mest synd på. Jeg blir ikke lei meg for min egen del mer – jeg blir lei meg med tanke på de som gjør det, på demmes vegne. Det er godt å finne tilbake til seg selv igjen, det er godt å vite hvem jeg er. Hvilken stil jeg liker, jeg gjør det jeg vil og nyter livet. Jeg har verdens fineste mennesker rundt meg, en flott kjæreste og super familie. Det er godt å sovne med et smil – og ikke tårer. Jeg håper alle jenter som har gått gjennom nogenlunde det samme, er åpen om det mot de nærmeste. Snakk om det. Si at du trenger dem. Det hjelper så mye.
